Foto: Skjermdump av TikTok-video "Unknown_b9"
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
I Tyskland svarte mer enn 2600 personer – et representativt utvalg av befolkningen – på hvordan de oppfattet tre situasjoner der muslimer ikke ville håndhilse: Et møte mellom muslimske religiøse ledere og lokalpolitikere; muslimske skolebarn som møter lærer første skoledag; og muslimske jobbsøkere på intervju.
– I utgangspunktet mente et stort flertall at håndhilsing er et krav i disse situasjonene. Denne holdningen ble særlig tydelig dersom det dreide seg om muslimske menn som ikke ville ta kvinner i hånden. Da mente 75 prosent av deltakerne at håndhilsing måtte være et krav. Da det ble introdusert en alternativ gest til håndhilsing – å legge hånden på hjertet – sank andelen som insisterte på håndhilsing til 40 prosent. Flertallet var villig til å godta et alternativt tegn på respekt, sier Elisabeth Ivarsflaten, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Det viser at vi insisterer på respekten, men ikke nødvendigvis på at den skal komme til uttrykk på én bestemt måte, sier hun til Forskning.no.
Ivarsflaten er ansvarlig for en studie gjort av forskere ved Universitetet i Bergen i samarbeid med tyske og amerikanske kolleger. Studien er nylig antatt for publisering i det prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Political Science.
Som ventet var kravene til kulturell konformitet sterkere jo lenger til høyre deltakerne lå politisk. Insisteringen på håndhilsing økte også jo mindre motivert deltakerne var til å utfordre fordommene sine og jo sterkere de var imot innvandring.
– Den faktoren som tydeligst økte viljen til å godta et alternativ til håndhilsing, var motivasjonen til å utfordre egne fordommer, sier Ivarsflaten.
En lignende, men noe mindre omfattende undersøkelse gjennomført med norske deltakere, ga samme resultat.
– Det viser at det er et oppsiktsvekkende stort potensial for toleranse i befolkningen, sannsynligvis mye større enn mange har vært klar over, mener Ivarsflaten.
