Foto: stopphatprat.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Nylig holdt organisasjonen Stopp hatprat sin ungdomskonferanse “Hvordan skapes hat?” på Utøya.
Under seminaret deltok 100 ungdommer i alderen 14-24 år fra ungdomsråd og organisasjoner over hele landet. Publikum ga fortløpende innspill digitalt gjennom spørsmål, kommentarer og meningsmålinger.
Et viktig bakteppe lå for konferansen. Ungdom var målet for terroristen Anders Behring Breivik på Utøya 22. juli 2011. Unge skeive fikk sin trygghet tatt fra seg 25. juni 2022. En av fire ungdommer har også opplevd hatprat på nett, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet.
Samtaler om strategier
Ungdomsambassadør Nora Hansen-Berglie i Stopp Hatprat ledet en av panelsamtalene.
– Konferansene besto av samtaler og workshops. Sistnevnte besto av egne opplegg som de så som passende til temaet, sier hun til Utrop.
Hansen-Berglie forteller om temaene man tok opp.
– Vi var innom hatytringer, hvordan hat skapes, og vi var også innom strategier for å jobbe imot hatytringer.
Skulle få besøk av utdanningsministeren
Under konferansen skulle kunnskapsminister Tonje Brenna møte til samtale om hvordan hat påvirker, og om skolens rolle i forebygging og motvirkning av hatefulle holdninger.
Brenna, som selv er en av de overlevende fra 22. juli-angrepet på Utøya, kunne av tidsmessige hensyn ikke møte opp, og rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Ingrid Endrerud erstattet henne.
– Rådgiveren satt i panel med tidligere samisk veiviser i skolen, Vibeke Persen, og Jamal Sheik, fra Instagram-siden Rasisme i Norge. Vi snakket om Fosen-saken med Persen, og Sheik fortalte om hvordan hans plattform er blitt populær blant unge med flerkulturell bakgrunn som har kontaktet ham om sine rasisme-opplevelser. Endrerud snakket om hvordan hat påvirker samfunnet samfunnet fra et politisk perspektiv. I tillegg fortalte hun om hva slags tilbud som kan bli satt opp, og hva man kan gjøre på et politisk plan.
Tok opp ytringsfrihetens grenser
– Snakket dere om hatytringer i lys av ytringsfrihetens grenser?
– Jeg vil tro at noen av workshop´ene tok det opp, men jeg deltok ikke selv i noen av de som hadde dette som tema. Vi fokuserte mye i starten på at folk skulle bruke ytringsfriheten sin, men ikke på en måte som innskrenket andres ytringsfrihet.
For henne har den viktigste erfaringen vært å møte folk med ulike meninger.
– Å høre andres vinklinger er jo alltid spennende, og det virket jo i veldig stor grad som om folk greide å vise uenigheten sin på en god måte, og skape en god dialog. Jeg tenker viktigheten av å skape en god dialog når man er uenige er å ikke bli usaklige. Når man holder seg saklig og ikke begynner med hersketeknikker er det mye lettere for partene å forstå hverandres perspektiver.
Fokus på avradikalisering
– Hvor viktig er det med fokus på avradikalisering, spesielt nå som samfunnsdebatten er veldig polarisert, og folk omtaler hverandre på et vis som lett kan gli over til hatytringer?
– Å møte en person med åpenhet, og ikke gå rett på og dømme personen før man vet noe mer er noen av det viktigste man kan gjøre. Ikke hoppe rett i en konklusjon.
– Vi snakket også om terrorangrepet 22. juli 2011, Zhangjia-drapet og moskéterroren i august 2019, og London-Pub-terroren 25. juni 2022. Om huske at enkeltdrapsmenn som tilhører en viss gruppe ikke er representative for hele gruppen. At Breivik er like lite representativ for den norske majoritetsbefolkningen, som Matapour, mannen bak 26. juni-terroeren er like lite representativ for norske muslimer. Og at en person kun representerer seg selv i en slik sammenheng.
