Foto: Flickr/lamoncloa.gob.es
- Aydar og Moxnes videre – Rana skvist ut - 22.11.2024
- Norsk-britisk eks-politiker blir LO-økonom - 21.11.2024
- Norsk UD kutter i støtten til Oslo Freedom Forum - 21.11.2024
Over 60 prosent av australierne sa nei til å anerkjenne urbefolkningen i grunnloven. Aboriginene får dermed ikke den rådgivende forsamlingen de ønsket.
Nederlaget i helgens folkeavstemning er et hardt slag for urbefolkningen, og deres ledere ba søndag om en uke med stillhet og ettertanke.
I folkeavstemningen ble folk bedt om å svare på om de ønsket å endre grunnloven for å anerkjenne aboriginene og den mindre gruppen Torres Strait-øyfolket ved å opprette en egen rådgivende forsamling, «Voice to Parliament».
En slik ordning ville hatt store likhetstrekk med det norske Sametinget.
Skulle forslaget ha gått gjennom, ville det både ha vært nødvendig med flertall nasjonalt, samt flertall i fire delstater. Alle de seks australske delstatene avviste imidlertid forslaget.
I Australia må alle grunnlovsendringer opp til folkeavstemning. Avstemningen om en urfolksforsamling var den første avstemningen av dette slaget siden 1999.
– Ironisk
– Det er bittert ironisk at folket som har vært på dette kontinentet i 235 år, nekter å anerkjenne de som har hatt sitt hjem her i over 60.000 år. Det er ikke til å forstå, heter det i en uttalelse fra australske urfolksledere.
De sier videre at flaggene til både aboriginene og Torres Strait-øyfolket skal fires på halv stang i uka som kommer. De oppfordrer andre australiere til å gjøre det samme.
Utfallet ses som et stort tilbakeslag for innsatsen for forsoning med urfolket. Til forskjell fra andre land med lignende historie, som Canada og New Zealand, har ikke Australia formelt
anerkjent eller utformet en avtale med urfolket i landet.
Folkegruppene utgjør 3,8 prosent av de 26 millioner australierne. Mange i denne gruppen er svært skuffet.
– Dette viser at Australia er et intolerant samfunn når det handler om rasespørsmål. Det må ta slutt, sier Len Clarke, en aborignerleder i Victoria, til nyhetskanalen ABC, ifølge Ritzau.
Vanskelige kår
Siden den første britiske bosetningen ble opprettet i Australia på slutten av 1700-tallet, har aboriginenes rettigheter, og kår, forfalt dramatisk. På 1900-tallet ble mellom en tidel og en
tredel av alle aboriginbarn bortført fra familiene sine, ifølge Store norske leksikon.
Den dag i dag lever mange aboriginer i isolerte, fattige lokalsamfunn uten tilstrekkelig tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid. Statistisk sett har aboriginer en forventet levealder
som er åtte år lavere enn majoritetsbefolkningen.
I forkant av avstemningen sa FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, Jose Francisco Cali Tzay, at en urfolksforsamling ville bidra til at Australia kan opprettholde sine
menneskerettighetsforpliktelser.
– Australias urfolk har rett til å delta i beslutninger som påvirker dem, sa han, ifølge AFP.
– En plikt
Statsminister Anthony Albanese legger skylda for nederlaget på opposisjonspolitikerne som har drevet valgkamp mot det. Albanese lovet å holde avstemningen da han ble valgt i fjor og tok ansvaret for at den ble gjennomført til tross for sviktende støtte blant velgerne.
– Jeg hadde en plikt, som en politiker med samvittighet, til å legge dette fram for det australske folket, sa Albanese lørdag.
Solid tverrpolitisk støtte regnes som en nødvendighet for å få gjennom grunnlovsendringer i Australia. Bare åtte av de 45 endringsforslagene som er blitt fremmet i løpet av landets 122 år lange historie, har fått flertall.
Tanya Hosch var en av forkjemperne for etableringen av forsamlingen og har brukt et tiår på å utvikle modellen. Hun sier hun er knust av utfallet.
– Det kommer til å bli mye smerte og forferdelse, og vi må ta tiden til hjelp for å ta inn over oss dette budskapet og hva det betyr, sier hun.
Forkjemperne har blant annet argumentert med at urbefolkningens synspunkter lettere ville bli hørt – noe som i sin tur kunne ført til bedre offentlige tjenester og bedre levevilkår for
folkegruppen.
Sametinget som forbilde
Flere forkjempere pekte på det norske Sametinget som eksempel på hvordan et slikt organ kunne fungere, og kringkasteren SBS sendte et team til Norge for å intervjue samiske politikere og aktivister til et innslag i forbindelse med folkeavstemningen.
Motstandere av folkeavstemningen i Australia pekte imidlertid på flere motargumenter: At det blir splittende for nasjonen å gi en etnisitet spesielle rettigheter, og at planen er tomme ord som ikke vil føre til reelle forbedringer for aboriginer.
– Vi har sett i kveld at australiere i millioner har avvist statsministerens splittende folkeavstemning, uttalte oppsisjonsleder, uttalte opposisjonslederen Peter Dutton, ifølge BBC.
– Folkeavstemningen burde aldri skjedd fordi den ble skapt på en løgn om at urbefolkningen ikke har en stemme, uttalte Warren Mundine, en av nei-sidens figurer og selv med urfolksbakgrunn.
Mesteparten av opposisjonen landet på nei-siden, selv om det finnes politikere i de konservative partiene som har støttet opp om lignende forslag.
(©NTB)
