Foto: Unsplash
- Aydar og Moxnes videre – Rana skvist ut - 22.11.2024
- Norsk-britisk eks-politiker blir LO-økonom - 21.11.2024
- Norsk UD kutter i støtten til Oslo Freedom Forum - 21.11.2024
– Da flyktningkrisen kom i 2015, samlet flere partier på Stortinget seg rundt et bredt asylforlik. Tiden er inne for å gjøre det igjen, skriver Lønseth i en debattartikkel publisert i flere aviser.
Hun skriver at det ikke er en god løsning å tenke at Norge skal hjelpe alle som er på flukt. Det har vi verken råd eller kapasitet til.
– Vi må vurdere innstramminger og skjerpelser, og vi må tenke utenfor boksen, skriver Lønseth i en epost til Vårt Land.
Hun løfter særlig fram to tiltak: Strengere politikk for familiegjenforening og fremskynding av arbeidet for en ordning med å gi flyktninger beskyttelse i tredjeland.
Fordi Norge er et velstående og velfungerende demokrati fremstår Norge ifølge Lønseth som et attraktivt vertsland.
– Det bør likevel ikke være et mål for oss å fremstå attraktive. Strenge restriksjoner i innvandrings- og asylpolitikken er et virkemiddel her, mener hun.
Innstramninger er varslet allerede
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) foreslo i oktober å stramme inn vilkårene for forlengelse av introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger og tvinge kommuner til å opprette asylmottak. I tillegg vil hun skjerpe grensekontrollen og styrke returarbeidet slik at illegale immigranter returneres effektivt.
Arbeids- og inkluderingsministeren Tone Brenna (Ap) ba andre departementer om innspill til tiltak som kan redusere ankomsten av fordrevne fra Ukraina. Det går fram av et brev fra departementet.
– Vi ser løpende på ulike tiltak slik at vi har god beredskap for alle situasjoner. At vi er forberedt og har beredskap for en rekke scenarioer, er en lærdom fra pandemien. Det er bakgrunnen for at vi har bedt om innspill fra departementene i forbindelse med høye ankomsttall til Norge. Hvilke justeringer vi eventuelt skal gjøre, må vi komme tilbake til, uttaler Brenna via en e-post fra kommunikasjonsavdelingen, i følge Kommunal Rapport.
Norge tar for tiden imot flere ukrainske flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. UDI-direktør Frode Forfang sa i forrige uke at UDI ikke vet hvorfor. Han pekte på totalpakken Norge tilbyr, deriblant bosetting, hva flyktningene får og introduksjonsprogrammet.
Fakta
Asylforliket fra 2015 inneholdt 18 tiltak, blant annet:
- Lavere nivå på ytelser.
- Strengere krav til asylsøkere.
- Botidskrav for kontantytelser.
- Se på særordninger i folketrygden.
- Hjelpe mottaksapparatet i Sør-Europa.
