Foto: Skjermdump fra Brennpunkt-dokumentaren "Lykkelandet"
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
I løpet av våren 2023 har Jamal Elmi Diriye og hans kolleger gjennomført en kartlegging av risikofaktorer for at barn og unge blir rekruttert til kriminelle miljøer, skriver Klassekampen.
Rapporten inneholder en situasjonsbeskrivelse, analyse og tiltaksplan. Den er skrevet av folk som jobber som utekontakter under veiledning av Kompetansesenteret for rus (Korus) i Oslo.
– Vi vil bruke rapporten til å formidle kunnskap i flere fora. Ikke bare for bydeler, men også på skolene og for foreldre, sier utekontakt og en av rapportforfatterne Jamal Elmi Diriye til Klassekampen.
Fire trappetrinn
Rapporten tar for seg fire trappetrinn til kriminalitet. Diryie sier at de færreste når siste trappetrinn, og at det er mulig å komme seg ut underveis.
Klassekampen skriver også at i de kriminelle miljøene får de unge mulighet til å finne en identitet, og de får makt, en posisjon, status og får være en del av en gruppe der de føler seg akseptert.
Første trappetrinn er eksponeringen for et kriminelt miljø.
Bydel Gamle Oslo er en av flere bydeler i Oslo der narkotikasalg foregår åpent. Dermed blir barn som tilbringer mye tid ute, naturlig eksponert for disse miljøene.
Vekker nysgjerrighet
Noen tar steget videre til trappetrinn to, fra eksponering til interaksjon i randsonen til det kriminelle miljøet.
Informantene forteller at eksponeringen kan vekke en nysgjerrighet, og et ønske om å bli en del av miljøet.
Noen få ungdommer går også videre til aktiv deltakelse i de kriminelle miljøene. De mener at det gir dem beskyttelse, status, brorskap og mestring.
Kaller det vennskap
– Det er bare voksne som bruker begrepet «rekruttering». Barn sier at de har fått nye venner, forteller Diriye.
