Foto: Pixaby
Formålet var å forstå effektene av å endre den tradisjonelle sosialhjelpsmodellen på sosialhjelpsmottakere.
– Sosialhjelpen, slik den fungerer i dag, strekker ikke alltid til. Vi må være åpne for at det finnes bedre måter å hjelpe de som har minst til å få det bedre, sier Astrid Torbjørnsen, førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet.
I forsøksprosjektet fikk ti langtidsledige sosialhjelpsmottakere et fast månedlig beløp på 16.900 kroner i et helt år, mot 13.000 kroner som vanlig.
Sosialhjelpsmottakerne ble løst fra de vanlige byråkratiske kravene, som kvartalsvise søknader, visning av kontoutskrifter og obligatoriske besøk til NAV. I tillegg fikk de styre over husleie og andre betalinger.
Studiet fant ut at denne modifiserte tilnærmingen hadde en positiv innvirkning på mottakerne, og reduserte deltakernes følelse av fattigdom. Å få økt beløpet ga mer frihet og uavhengighet, slik at deltakerne hadde råd til ting som man ikke ville hatt råd til med standard sosialhjelp, for eksempel gavekjøp i feriene.
Endret ikke livet
Til tross for de positive resultatene, kunne ikke forskerne se betydelige endringer i livssituasjon, tross økt støtte. Deltakerne beskrev livet sitt som fortsatt monotont og til dels ensomt.
Forskerne erkjenner at det er en kompleks oppgave å finne løsninger for langtidsværende sosialhjelpsmottakere. Forskerne oppfordrer til samarbeid mellom offentlige etater og beslutningstakere, slik at man finner effektive løsninger for folk som er langtidsavhengige av sosialhjelp.
