Foto: Altibox
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Filmen er basert på diktet «Sannergata 32», skrevet av kunstner og samfunnsdebattant Hanna Asefaw.
Filmen drøfter de menneskelige konsekvensene av Oslos boligpolitikk, gentrifisering, mangfold og tilhørighet.
Hanna Asefaw vokste opp i Sannergata 32, og flyttet kort tid før blokka ble kjøpt opp av
boligselskapet Fredensborg, som senere byttet navn til Heimstaden, ledet av eiendomsmogulen Ivar Tollefsen.
– Sannergata 32 rakk kun å være hjemmet mitt i fem år, men Sannergata 32 var på mange
måter også inngangen til min boligaktivisme. Historien om blokka på Løkka er en historie om klasse, vandring og ikke minst, Oslos feilslåtte boligpolitikk, sier Asefaw i en pressemelding.
– Selv med alle utfordringene som var en del av stedet, er det først og fremst minnene om
kjærlige naboskap og livlige familiefester som har satt seg. Jeg er så takknemlig for tiden der, og det gjør litt vondt hver gang jeg tar 21-bussen forbi og ser hva stedet har blitt til i dag, fortsetter hun.
Handler om de glemte i samfunnet
Regissør Signe Rosenlund-Hauglid har jobbet tett med Asefaw i manusprosessen bak filmen.
– Dette var et tydelig prosjekt fra start. Hannas dikt er vakkert, slående og viktig, fordi det tar for seg en ofte glemt del av Norges befolkning; mennesker som bor i kommunale boliger, sier regissøren.
I Oslo finnes det over 11.000 kommunale boliger, mens det på landsbasis er over 110.000.
– Jeg husker Hanna beskrev kommunale boliger som et sted for «folk med diverse
vanskeligheter», noe boligene ikke alltid har vært, men er blitt etter politiske beslutninger om behovsprøving. Det er nyansene i de mange historiene som utfolder seg innenfor de samme fire veggene som gjør filmen til det den er. Vi har hatt visninger for folk som bor i den kommunale boligblokka i Kolstadgata 7 på Tøyen, og flere følte seg sett av denne filmen. Det er vi veldig glade for.
