Foto: Claudio Castello
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
En ny studie fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet viser at 98 prosent av norske kommuner har utvidet flyktningtjenesten for å kunne ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger.
Likevel tilbyr halvparten av kommunene et redusert introduksjonsprogram på grunn av utfordringer med kapasiteten.
– At mange har fått eller får redusert introduksjonsprogram, norskopplæring eller annet arbeidsrettet tilbud den første tiden i Norge, kan jo påvirke mulighetene for å nå målet myndighetene har om rask arbeidsmarkedsintegrering, sier Vilde Hernes, prosjektleder og forsker ved NIBR til OsloMet.
Vanskelig å skaffe nok boliger
Å skaffe tilgjengelige og egnede boliger er den største utfordringen når det gjelder å bosette flere flyktninger fremover. IMDI har nå bedt kommunene bosette 37.000 ukrainere i 2024, noe som er enda flere enn i 2023.
– Kommunene har bosatt flyktninger som aldri før de siste to årene. Nå begynner de virkelig å kjenne på kapasitetsutfordringene, sier Hernes.
Førstelinjearbeidere bekymret
Førstelinjearbeiderne har også opplevd at andre i kommunen ikke innser at hele det kommunale tjenesteapparatet har ansvar for å motta flyktninger:
«Jeg har jobbet i denne kommunen siden 2010. Likevel må jeg daglig kjempe for at folk skal forstå at det ikke bare er flyktningtjenesten som skal håndtere jobben alene,» sier en kilde i studien.
En annen generell bekymring i kommunene at NAV ikke har kapasitet til å følge opp de ukrainske flyktningene.
En ansatt sier det slik: «NAV er ikke forberedt på å håndtere en så stor tilstrømning av mennesker på så kort tid.» Det er noe som må følges opp, sier Hernes.
Om studien
Fokusgruppeintervjuer med 39 personer fra førstelinjen, bestående av flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV, arbeidsgivere og frivillige.
Det har også vært utført individuelle/fokusgruppeintervjuer med 34 ukrainere.
(Kilde: OsloMet)
