Foto: FAFO
- – Viktig å samle chilenere fra hele verden til kulturfestival - 05.11.2024
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
Sterri er sosiolog og forsker ved Fafo, og har skrevet en doktoravhandling om ungdommer i Oslo og Akershus’ holdninger til seksuelle minoriteter og religiøse grupper.
– I avhandlingen har jeg særlig sett på hvordan og i hvilken grad sosial eksponering kan bidra til å påvirke ungdommers holdninger.
I litteraturen på området er det særlig to tilnærminger som dominerer, forklarer Sterri.
– Det dreier seg i hovedsak om to motstridende syn som er relevante for å forstå hvordan størrelsen på en bestemt gruppe vil kunne påvirke denne gruppens holdninger, utdyper hun.
– Den ene går ut på at flere muligheter for kontakt på tvers av grupper vil bidra til positive holdninger. Det fremmer kunnskap, korrigerer stereotypier og reduserer usikkerhet. Det andre synet hevder at majoritetsmedlemmer vil føle seg mer utsatt i sammenhenger hvor de omgås en større minoritetsgruppe. Dette forventes å lede til mer usikkerhet og resultere i negative holdninger til denne gruppa.
Kunnskap som botemiddel til fordommer
Forskere som forfekter det siste synet mener at jo større gruppen av minoritetselever blir, for eksempel andelen muslimer på en skole, jo mer negative blir holdningene til denne gruppen blant majoritetselevene, forklarer Sterri.
– Andre forskere mener det motsatte. Altså at jo mer du omgås personer med en annen tro eller kulturell bakgrunn, jo mer kunnskap får du om dem, og dermed mindre fordommer, sier hun.
I forskningen sin fant hun bevis for sistnevnte.
– Selv fant jeg at på skoler hvor muslimer utgjør en større andel av elevgruppa, har majoritetsnorske ungdom mer positive holdninger til muslimer. Dette tyder på at jo mer du blir eksponert for en minoritetsgruppe jo færre fordommer får du.
