Foto: Skjermdump/Kulturtanken
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Foran 150 ungdommer i Arkivet, står utøvere i DKS-produksjonen «Vi er tilbake – en kunstnerisk høyesterettssak».
Arne, den redde gutten, fyller snart 92 år og er en av våre siste tidsvitner fra andre verdenskrig.
Ahmad, danseren med tatoveringen, er ambassadør for UNHCR, har opptrådt i Eurovision, har nederlandsk statsborgerskap og turnerer verden rundt.
Og Tohan, den unge asylsøkeren, er så mye mer enn det som synes utenifra. For også han er utdannet danser. I noen uker får han gjøre det som får hjertet hans til å synge: å uttrykke følelser gjennom bevegelser.
Interaktiv utstilling
Arkivet, som under 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge var Gestapos hovedkvarter i Kristiansand, er i dag et freds- og menneskerettighetssenter.
Arkivets programansvarlig beskriver forestillingen som krevende. Den inneholder moderne klassisk musikk og dans, og tung tematikk.
– Mange sier at de ikke skjønner samtidsdans. Men ikke all kunst må forstås. Du må heller prøve å føle, bemerker Tohan.
– Jeg tror på ungdommen, for det er de som kan skape fred i verden, sier Ahmad.
Elever som selv har opplevd krig
Til sammen har 3800 elever blitt invitert til å delta i det som er en interaktiv opplevelse av dans, musikk, tidsvitneskildringer, avstemninger, refleksjonsoppgaver, quiz og omvisning.
Birgit Amalie Nilssen, programansvarlig ved Arkivet, ser det som viktig at tidsvitne-begrepet utvides.
– Ja, det er viktig for elevene at det utvides. Mange av dem har selv levd med og i konflikt, og de har en sterk bevissthet om det som skjer i verden. Dette er noe Arkivet hele tiden jobber bevisst med, påpeker hun.
