Foto: VG
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
VG-kommentator Shazia Majid, og Nav-rådgiver og leder av globale Sandefjord Faten Lubani var medvirkende.
Under podcasten tok man opp hvorfor andelen innvandrere i jobb var lavere enn hos befolkningen ellers, og hvorfor man ikke kan gå glipp av denne kompetansen.
Når Majid blir spurt om hvor stort integreringsproblem man har i norsk arbeidsliv sier hun:
– Jeg oppfatter dette som et stort problem, siden mye av integreringen begynner på arbeidsplassen. Særlig for kvinner et det et problem, fordi det er gjennom jobben at man lærer seg språk, kommer i kontakt med samfunnet og lærer seg de sosiale kodene. Når man ikke får jobb, så blir man holdt utenfor samfunnet.
Viser til utenforskap
Lubani viser til at det er fortsatt et stort utenforskap blant innvandrere.
– Vi går glipp av ressurser som vi trenger. Nylig lanserte NHO sin Kompetansebarometer, hvor en av fire virksomheter er tydelige på at de ikke får tak i den kompetansen de trenger, og de klarer ikke å beholde folk. Vi har en økende andel av befolkningen som er flerkulturell, som har kompetanse og ressurser, og et ønske om å bidra. Og derfor er det ekstra leit å ikke kunne mobilisert disse ressursene.
Ifølge Holte er det en skjevhet i hvem som kommer inn i arbeidslivet. Selv mener Majid folk også må utdannes inn i relevante jobber.
– I tillegg har vi også diskriminering som faktor, noe jeg trodde at vi som barn av førstegenerasjonen innvandrere var et tilbakelagt stadium. En nylig undersøkelse viste til at 25 prosent som ikke ble vurdert videre i jobbutvelgelse fordi de het Ali eller liknende. Og det er opprørende og vanskelig å forstå. Ikke-vestlige innvandrere har vært i Norge i rundt 50 år, og nå er det mine barn som er ute i jobbmarkedet. For meg er det plutselig blitt nært å se diskrimineringen som skjer i praksis.
Klikk her for å høre podcasten
