Foto: mela.no
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
For første gang opptrer jentegruppen på festivalen.
– Vi har alltid stått og sett på – nå er det vår tur, sier Eesha Kaur Mandla og medgir at hun er «litt nervøs».
– I fjor var det Quick Style som danset på Mela-scenen, lørdag står vi samme sted!
Hyller røttene
Der den verdensberømte dansegruppen , kjent for å stå på scenen med Karpe, består av kun menn, utgjøres Punjabi Vikings av en venninnegjeng på ni. De trår til med dans av typen bhangra og giddha, som stammer fra Punjab-området der de har sine kulturelle røtter.
– Vi så at slike dansegrupper fantes i USA og Storbritannia. Mens giddha er beregnet på jenter, blir det i India ansett som litt feil at jenter skal drive med bhangra – som regnes som en mannlig dans siden man hopper og sprer beina og er i luften. Men i Norge går det bra, smiler hun.
– Kultur og samhold
Punjabi Vikings startet i 2018 og fikk noen småopptredener på kulturfestivaler. At det nå er Mela, er veldig gøy, ifølge Eesha Kaur Mandla, som er fra Lørenskog.
Hun har selv vært publikummer på Mela de sist ti årene og mener den har stor betydning.
– Det er en festival som handler om kultur og samhold. Det er jo egentlig den eneste festivalen i Norge som løfter fram så mange kulturer på bare én helg.
Fra 20 land
Årets Mela-artister har bakgrunn fra rundt 20 land: Norge, Pakistan, India, Mali, Somalia, Marokko, Cuba, Zambia, England, Mexico, Gambia, Colombia, Libanon, Palestina, Elfenbenskysten, Kina, Nepal, Mongolia, Peru og Portugal.
I alt blir det 33 konserter på Rådhusplassen, inkludert åpningskonserten i Oslo rådhus. Kvinneandelen er solid: 18 av opptredenene er med kvinner som frontfigur, bandmedlem eller del av gruppen.
Og så er den – i motsetning til alle de andre festivalene som fyller hovedstaden med musikk i sommermånedene – gratis.
Blir møteplass
– Vi får støtte fra kommunen og Kulturrådet og prøver å få så mye ut av dem som mulig, sier festivalsjef Ashley Shiri. Han overtok både styringen etter Khalid Salimi samt grunntanken som ligger bak arrangementet:
– Det er at kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for de få. Representasjonen av Oslos befolkning på Mela er annerledes enn andre festivaler i hovedstaden, selv om mange av dem også får støtte gjennom samme kanaler som oss, sier Shiri til NTB.
Festivalens kommunikasjonsleder Tonje Lacher sier det gir bredde:
– Vi får både dem som ikke ville prioritert å kjøpe billetter i dagens økonomiske situasjon, og de som bare dumper tilfeldig innom – og får med seg en konsert eller to. Mela er en møteplass, og den møteplassen mister vi om vi tar betalt.
– Lære noe nytt
Som produsent har Ashley Shiri jobbet med programmering av Mela siden 2004. Han sier de leter etter artister som kan appellere til flere generasjoner og også etnisk norske. Mela prøver dessuten å fange opp nye sjangere som folk er nysgjerrige på.
– De unge i publikum er eksponert for ny musikk på andre måter nå enn før, både på grunn av alle plattformene og fordi de ofte har venner og naboer med ulik smak som påvirker dem, sier Ashley Shiri.
Som gjerne setter en artist fra ett kontinent i forkant av et av de store trekkplastrene fra et annet. «Da kan alle lære noe nytt», tenker han.
– Det naboen hører på
Åpningskonserten finner sted i Oslo rådhus lørdag ettermiddag med Rohini Sahajpal på sitar, Rakesh Chaurasia på bambusfløyten bansuri, tablaspilleren Satyajit Talwalkar og jazzartistmusikerne Jon Balke på klaver og Mats Eilertsen på bass.
Så blir det musikk ut to kvelder, først utendørs på Rådhusplassen, siden på fem ulike klubber. Det er mat å smake, aktiviteter for barna, som har sitt eget barnetelt, sambaskole og performance.
– Å bli kjent med hverandres kultur er viktig, å vite hva naboen hører på er fint. Noen av de gøyeste opplevelsene er å oppleve nye og uventede artister, i en tid der algoritmene ellers preget mye av det vi lytter på, tror Tonje Lacher.
