– Diskriminering påvirker samenes fysiske og psykiske helse negativt. Det har også en negativ påvirkning på deres hverdagsliv og livstilfredshet, sier avdelingsdirektør Rigmor Berg ved FHI.
Samene ble utsatt for en omfattende fornorskningspolitikk fra midten av 1800-tallet og fram til slutten av 1960-tallet. Samene ble i perioden tvunget til å gi avkall på sin kultur og sitt språk. Denne politikken bidro til å legitimere diskriminering av samene, ifølge FHI.
– Selv om denne politikken er avviklet, opplever samer fortsatt hets og diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet, sier Berg.
Skjuler sin samiske identitet
Problemet vedvarer, viser FHIs hurtigoversikt, som er gjort på bestilling fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Oversikten har kartlagt forskning om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014–2024.
Mange samer forteller at de skjuler sin samiske identitet for å skjerme seg mot hets, og at de opplever at storsamfunnet har liten kunnskap om samisk språk og kultur.
– Stort behov for å vite mer
Berg er tydelig på at mer må gjøres for å tette kunnskapsgapet.
– Kunnskapen om tiltak mot hets og diskriminering er svært mangelfull, og det er et stort behov for å vite mer om hva som virker og ikke for å bekjempe hets og diskriminering av samer, sier hun.
Forskerne inkluderte totalt 32 studier i hurtigoversikten, hvorav 19 er fra Norge. FHI understreker at det er svakheter i hurtigoversikten, men at mange studier med funn peker i samme retning.
(©NTB)