Foto: Claudio Castello
- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Vi må være tydelige på at kriminalitet har konsekvenser. Ungdomsstraff skal ikke være frivillig og politiet skal kunne hente ungdommer som ikke følger ungdomsstraff, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).
Et flertall på Stortinget vedtok allerede i desember i fjor at det måtte tas grep. Blant annet ble det bestemt at det blir mulig å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel og bruk av fotlenke. Det ble også åpnet for at varetekt kan gjennomføres med fotlenke. Disse endringene trådte i kraft 1. juli.
Siden har regjeringen kommet med ytterligere lovforslag. Flere av dem trer i kraft i dag, 1. september.
Gir domstolene mer makt
Det kreves ikke lenger samtykke fra ungdommen og ungdommens verge for å fjerne ungdomsstraff. I stedet innføres det krav om at domstolen må anse ungdomsstraff som en egnet reaksjon, opplyser Justisdepartementet til NTB.
Krav om samtykke underveis i straffegjennomføringen fjernes også.
I tillegg får politiet hjemmel for å hente ungdommer som uteblir fra ungdomsstraff. Domstolene gis adgang til å kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel med inntil 6 måneder i de mest alvorlige sakene.
– Hvis en ungdom som gjennomfører ungdomsstraff ikke følger de kravene som stilles, for eksempel ved at vedkommende ruser seg og oppholder seg på et sted de ikke skal være, kan domstolen bestemme at ungdommen må fortsette straffegjennomføringen med fotlenke, sier Mehl.
Bekymringsfull utvikling
Domstolene kan også kombinere ungdomsstraff med rettighetstap, blant annet kontaktforbud eller oppholdsforbud med elektronisk kontroll.
Det er heller ikke lenger et krav at lovbryteren må ha begått gjentakende eller alvorlig kriminalitet for å idømmes ungdomsstraff.
Regjeringen har også foreslått et hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere under 18 år, men dette er fortsatt til behandling på Stortinget.
Det er den bekymringsfulle utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Norge som er bakgrunnen til at regjeringen nå strammer grepet.
Politiet har flere ganger slått alarm om utviklingen og politikere har advart om såkalte «svenske tilstander». Kun i sommer har flere alvorlige voldshendelser i Norge blitt begått av unge personer.
Tall fra politiet viser at det i 2023 ble påtaleavgjort rundt 5400 voldslovbrudd utført av ungdommer under 18 år. Det er en økning på 37 prosent sammenlignet med 2022.
Regjeringen har øremerket rundt 19 millioner kroner i år for å gjennomføre de vedtatte lovendringene og forbedre straffereaksjonene.
(©NTB)
