Foto: Unsplash/John-Mark Smith
Antallet utenlandsadopsjoner er blitt kraftig redusert siden toppåret 1998, da det ble gjennomført 795 utenlandsadopsjoner og 210 stebarnsadopsjoner.
Av de totalt 290 adopsjonene i fjor var 34 fra utlandet, noe som var elleve færre enn året før. 202 barn ble adoptert av steforeldre, og 49 ble adoptert av fosterforeldre. Økningen fra året før skyldes hovedsakelig en vekst i antallet stebarnsadopsjoner med 53 flere adopterte enn i 2022, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Global trend
Flest barn ble adoptert fra Colombia (9) i fjor, etterfulgt av Sør-Afrika og Thailand (begge med 7). Fire barn ble adoptert fra Sør-Korea.
Nedgangen i utenlandsadopsjoner er en del av en global trend. Dette skyldes dels at økt levestandard og lavere fruktbarhet gjør at færre barn er tilgjengelige for adopsjon.
Flere land har også tatt politiske og juridiske grep som medfører restriksjoner på internasjonal adopsjon. Det er ikke adoptert noen barn fra Etiopia, India, Brasil og Bolivia siden 2016, og heller ingen fra Kina siden 2018.
Gransker historiske adopsjoner fra utlandet
Barneminister Kjersti Toppe (Sp) besluttet i sommer at Norge skal fortsette med utenlandsadopsjon de neste to årene, selv om Bufdir i januar anbefalte full stans på grunn av risikoen for ulovlige adopsjoner. I dag er det i praksis kun mulig for norske par å adoptere barn fra Colombia etter at åtte land er strøket fra listen over land det er mulig å adoptere fra.
Regjeringen har satt et uavhengig granskningsutvalg , Utenlandsadopsjonsutvalget, som skal vurdere om norske myndigheter har hatt god nok kontroll ved historiske utenlandsadopsjoner, og om det har skjedd ulovlige eller uetiske forhold ved adopsjoner til Norge.
Utvalget startet sitt arbeid høsten 2023 og har frist til desember 2025 med å levere sin rapport.
(©NTB)
