Lieve Soens ble adoptert av et belgisk par i 1974, kort tid etter at hun ble født i Dunkerque i Nord-Frankrike. Moren var en kvinne som valgte å være anonym under et system kjent som å føde «under X».
Nå som 50-åring prøver hun fortsatt å forstå hvordan hennes biologiske mor – som var tenåring på den tiden – ble ført fra Lommel i Belgia til Dunkerque, mer enn 200 kilometer unna, av nonner for å føde en baby hun aldri ville se igjen.
– Etter fødselen ble hun fortalt at babyen var død, sier Soens.
Tvangsadopsjon
I 2023 publiserte den flamske avisen Het Laatste Nieuws et hardtslående vitnesbyrd fra flere ofre for tvangsadopsjon, inkludert en mor hvis nyfødte barn hadde blitt tatt fra henne.
Avisen anslo basert på undersøkelser at belgiske nonner hadde vært involvert i rundt 30.000 slike saker mellom 1945 og 1980.
De fleste av fødslene skjedde i Belgia, men 3000 til 4000 gravide ble tatt med til Frankrike. «Under X»-systemet slettet alt av filiale forbindelser mellom mor og barn, sa Binnenlands Geadopteerd, en støttegruppe for ofrene for tvangsadopsjoner.
De fleste sakene dreide seg om unge, ugifte kvinner, noen av dem ofre for voldtekt eller incest, hvis foreldre ønsket at svangerskapet skulle holdes skjult. Foreldrene tok kontakt med tjenestemenn i Den katolske kirke, som fungerte som mellomledd til familier som ønsket å adoptere.
Får ikke audiens
Det belgiske bispemøtet har ved flere anledninger formelt beklaget skandalen – både da den først ble kjent i 2015, og da den ble brakt i lyset igjen i fjor.
Soens er blant gjestene når pave Frans fredag taler til Belgia som nasjon fra Laekens-slottet i Brussel. På et tidspunkt hadde hun og to andre «adopterte» et ønske om å få audiens hos paven, men fra øverste hold i Kirken ble det prioritert at paven skulle møte personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra geistlige.
Det er ikke godt nok, mener Debby Mattys, som var med på å grunnlegge Binnenlands Geadopteerd.
– Kirken kan hjelpe oss med å finne løsninger for å føre de biologiske foreldrene sammen med barna som ble tatt fra dem, sier Mattys, som selv ble tvangsadoptert på 60-tallet.
– Det haster, for foreldrene våre er i ferd med å bli gamle. Hver dag teller.
(©NTB)
