Foto: C.Stadler/Bwag
Valgseieren til EU-skeptiske og Russland-vennlige Frihetspartiet FPÖ var nok en milepæl for framveksten av ytre høyre i Europa, men partiet fikk seg raskt en kalddusj.
For uten et samarbeid for å sikre et flertall i nasjonalforsamlingen, ser veien til regjeringsmakten vanskelig ut for partiet.
Allerede kort tid etter at valgseieren var et faktum, avviste lederne for de andre partiene et mulig samarbeid med FPÖ og leder Herbert Kickl. Seieren Kickl omtalte som historisk, kan derfor fort få en bitter bismak.
Anklager mot rivaler
FPÖ fikk om lag 29 prosent av stemmene i søndagens valg i Østerrike – rundt 2,5 prosentpoeng foran statsminister Karl Nehammers konservative Folkeparti (OVP).
Valget er FPÖs beste noensinne, og Kickl anklager rivalene for å motsette seg folkets vilje, ettersom ingen av dem ønsker å inngå et samarbeid med ham.
– I morgen blir en blå mandag, og da setter vi i gang med jobben med å gjøre de 29 prosentene til en politisk realitet i dette landet, sa Kickl til sine støttespillere søndag kveld og refererte til partiets farge blå.
Kickl, en polariserende skikkelse i Østerrike som er alliert med Ungarns statsminister Viktor Orban, sier han er villig til å forhandle med alle de andre partiene. For uten en samarbeidspartner kan han vinke farvel til drømmen om å innta statsministerstolen.
Østerrikes president Alexander Van der Bellen, tidligere leder for partiet De Grønne som fører tilsyn med dannelsen av en ny regjering, oppfordrer alle parter til å delta i samtaler med Kickl, men sier prosessen trolig kan bli lang.
Flere tilfeller
Ytre høyre-partier har oppnådd framgang i flere europeiske land, som Nederland, Frankrike og Tyskland. Økende oppslutning rundt disse partiene har økt risikoen for splittelse i EU på viktige politiske områder, som støtten til Ukraina.
Seierne har imidlertid ikke vært en garanti for at ytre høyre har klart å sikre seg reell regjeringsmakt, da flere andre partier har jobbet hardt for å sørge for at det ikke blir et faktum.
Nasjonal Samling i Frankrike vant for eksempel første valgomgang i juni, men klarte ikke sikre seg flertall i andre og avgjørende valgrunde, da flere andre moderate partier bestemte seg for å slå ring om én kandidat. Venstresiden sikret seg seieren, selv om Frankrikes president Emmanuel Macron senere utnevnte en kandidat fra sentrum høyre til statsminister.
I Nederland måtte nasjonalisten Geert Wilders gi opp håpet om å bli statsminister til tross for å ha vunnet valget, da rivalene nektet å støtte en regjering med ham i spissen.
«Folkekansler»
Kickl har sagt han ønsker å være en «folkekansler», et begrep nazister brukte om Adolf Hitler, selv om også andre har benyttet seg av en slik tittel.
55-åringen har omfavnet konspirasjonsteorier, motsetter seg støtte til Ukraina og vil fjerne sanksjonene mot Russland, som han hevder skader Østerrike mer en russerne.
Velgerne har trukket til FPÖ som følge av løfter om strengere innvandringspolitikk og grep for å takle inflasjonen, men deres støtte til Kickl er tilsynelatende begrenset. Kun 2 prosent av FPÖ-velgerne sier partilederen var hovedårsaken til deres stemme, det laveste for noen partileder i Østerrike, ifølge en meningsmåling fra Foresight.
OVP er det eneste partiet i landet som har signalisert at de er åpne for diskusjoner om en koalisjonsregjering med FPÖ, men partileder Nehammer har utelukket å gå i regjering med Kickl. Han gjentok dette søndag, selv om det ikke er noen tegn på at Kickl vurderer å kaste inn håndkleet.
Hvis Kickl ikke klarer å samle en koalisjon, kan det åpne døren for at OVP og Sosialdemokratene kan inngå et samarbeid i stedet. De to partiene har dominert Østerrikes politiske historie siden andre verdenskrig.
(©NTB)
