- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Det er flere negative forhold som har forsterket terrortrusselen, blant annet knyttet til den pågående eskaleringen av konflikten i Midtøsten. I Norge er det først og fremst trusselen mot jødiske og israelske mål som er ytterligere skjerpet, sier seniorrådgiver Eirik Veum i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til NTB.
Angrepene i nærheten av Israels ambassader i Stockholm og København 1. og 2. oktober er en viktig del av bakteppet.
– To svensker er pågrepet i Danmark og siktet for terrorhandlinger mot ambassaden i København. Vi er kjent med at personer som er forbundet med angrepet i København, har hatt aktivitet knyttet til Norge, sier spesialrådgiver Siv Sørensen i PSTs kontraterroravdeling.
Sørensen spesifiserer overfor NTB at tilknytningen gjelder én av de to som er siktet for terror i København, en svensk statsborger med iransk tilknytning. Vedkommende har en uavklart tilknytning til Norge, ifølge Sørensen.
– På bakgrunn av hendelsen mot den israelske ambassaden i Sverige og Danmark så blir det naturlig for oss å se på iransktilknyttede aktører som en del av trusselbildet mot jødiske og israelske interesser i Norge. Det vi har sett i Danmark og Sverige, er noe også vi må være årvåkne overfor, sier Sørensen til NTB.
Ettårsmarkering
Mandag markerte synagogen og det jødiske miljøet i Oslo ettårsdagen for Hamas-angrepet mot Israel. Angrepet resulterte i krigen på Gaza, som fremdeles pågår for fullt. Ledelsen i den jødiske menigheten sa under markeringen at antisemittismen aldri har vært verre siden andre verdenskrig, verken i Norge eller i verden.
Siden i fjor har det vært strengt vakthold ved synagogen, som ligger ved Sankthanshaugen i Oslo. Etter tirsdagens kunngjøring om økt trusselnivå mot jødiske mål uttrykker Joav Melchior i Det Mosaiske Trossamfunn sin bekymring.
– Det er godt at politiet og PST følger opp. Vi har sagt tydelig at det har blitt mye vanskeligere å være norsk jøde i Norge det siste året, sier han til NRK.
PST sier i sin trusselvurdering at de ser alvorlig på terrortrusselen, særlig mot jødiske og israelske mål den nærmeste tiden.
– Terrorfaren har økt
Terrortrusselfaren ligger nå på nivå 4 på en skala fra 1 til 5. Om dette trusselnivået skriver PST følgende: «PST vurderer at en eller flere personer har konkrete og realistiske planer og tar konkrete skritt for å gjennomføre terrorangrep og/eller at flere forhold forsterker terrortrusselen.»
Det økte trusselnivået har blant annet ført til at det er innført nasjonal bevæpning av politiet.
− PST beskriver en alvorlig og spent situasjon i Midtøsten. Økt sannsynlighet for forsøk på terror i Norge er en situasjon politiet tar på største alvor, og vi har en rekke tiltak for å trygge befolkningen og sikre en best mulig beredskap, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding fra politiet.
Bjørnland sier at politiet over tid har hatt flere synlige og ikke-synlige tiltak rettet mot å beskytte jødiske og israelske interesser i Norge. Nå skal disse tiltakene økes i styrke.
− Når terrortrusselnivået øker, forsterkes og målrettes politiets innsats i tråd med det oppdaterte trusselbildet. Dette er forebyggende og trygghetsskapende tiltak som bidrar til å styrke beredskapen gjennom å sikre økt innsatsevne og respons fra politiet over hele landet, sier Bjørnland.
Kriminelle nettverk overvåkes
Tiltakene som nevnes, er økt tilstedeværelse og patruljering på utsatte steder, kontrollaktivitet på grensen og opp mot konkrete miljøer, samt beskyttelse av arrangementer og folkeansamlinger.
− Situasjonen kan endre seg på kort tid, og politiet foretar løpende vurderinger for å tilpasse seg endringer i trusselbildet. I tiden fremover vil vi ha økt oppmerksomhet rettet mot at statlige aktører kan bruke kriminelle nettverk for å utføre terrorhandlinger, og hvilke konsekvenser dette får for politiets innsats mot disse miljøene, sier Bjørnland.
Spesialrådgiver Siv Sørensen i PST utdyper overfor NTB:
– Nettverkene kan ha ekstremistisk preg, men også være kriminelle, mer gjengrelaterte og drive med organisert kriminalitet. De kan ha et økonomisk insentiv for å utføre den typen aksjoner vi så i København og Stockholm, sier hun.
Nordiske angrep
I mars fortalte den danske etterretningstjenesten (PET) om økt terrortrussel mot Danmark. Etter flere gjengrelaterte angrep har danskene skjerpet grenseovergangene til både Sverige og Tyskland.
Natt til mandag gikk en sprengladning av i en trappeoppgang 500 meter fra den israelske ambassaden i København. Det har også vært en skyteepisode utenfor Israels ambassade i Stockholm.
Den operative sjefen for det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo), Fredrik Hällstrøm, har sagt han tror at både angrepet i København og skyteepisoden utenfor Israels ambassade i Stockholm kan ha koblinger til Iran.