Teksten er et debattinnlegg fra Jonas Debesay, professor ved Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet, publisert i Sykepleien.
I et innlegg i Sykepleien 12. desember blir vi minnet om at profesjonell omsorg er truet av rasjonalisering og økende krav til effektivitet.
Omsorg handler blant annet om viljen til å strekke seg langt for den andre. Samtidig uttrykkes det bekymring for at politiske myndigheter ikke forstår kompleksiteten i denne prosessen.
Skjuler krevende forhold
Når sykepleiere skal hjelpe pasienter under tidspress, hender det at de håndterer følelsesuttrykk gjennom distansering og heller konsentrerer seg om tekniske prosedyrer.
Den amerikanske sosiologen Arlie Hochschild peker på at det kan være utfordrende å utføre emosjonelt arbeid i et hektisk arbeidsmiljø. Ofte forsøker sykepleiere å skjule de krevende forholdene de arbeider under for pasientene for å unngå å forstyrre samhandlingen.
Høye forventninger i utrygge situasjoner
Den britiske sykepleieren og forskeren Pam Smith har undersøkt hvordan sykepleiestudenters emosjonelle arbeid.
Under praksisperioder i utdanningen ble det forventet at studentene skulle kontrollere både væremåte og følelser, blant annet i møte med eldre pasienter av motsatt kjønn.
Det ble forventet at studentene skulle forholde seg rolige, selv i stressende og utrygge situasjoner – inkludert tilfeller der utryggheten skyldtes fysisk eller seksuelt ladede trusler fra pasientene.
Smith fant at emosjonelt arbeid sjelden ble vektlagt på sykehusavdelinger.
Overlatt til seg selv
Liknende funn presenteres av den kanadiske sykepleieren og forskeren Angela Henderson som har studert sykepleieres arbeid med mishandlede kvinner.
Arbeidet innebar mange emosjonelt krevende situasjoner, og ansatte opplevde at de manglet opplæring i å håndtere slike utfordringer. De følte seg ofte overlatt til seg selv.
Tar ikke hensyn til det psykologiske aspektet
Under slike forhold blir det praktiske arbeidet, som å sette en injeksjon eller stelle et sår, ofte vektlagt mer enn det emosjonelle arbeidet som kreves for å kunne utføre disse oppgavene.
Omsorg, empati og støtte er viktige elementer i emosjonelt arbeid. Det er derfor relevant å undersøke gapet mellom samfunnets behov for sykepleie og mangelen på tilrettelegging for emosjonelt arbeid.
Få organisatoriske tiltak
Problemet ligger altså ikke i det emosjonelle arbeidet i seg selv, men i mangelen på organisatoriske tiltak som kan støtte sykepleieres tillitsbygging med pasientene.
Når de relasjonelle og emosjonelle sidene ved omsorgsarbeid ikke verdsettes, prioriteres heller ikke ressurser og kompetanseheving som kan gjøre det mulig for sykepleierne å etablere fungerende relasjoner med pasientene.