Foto: Claudio Castello
Fastetiden for kristne starter onsdag 5. mars, som kalles askeonsdag, og vil foregå samtidig med muslimenes fastemåned, kjent som ramadan.
Nylig markerte også muslimene inngangen til sin fastetid gjennom lystenning i Oslo sentrum.
– Både voksne og barn kan trenge gleden i disse dager, sier Harald Hegstad, leder av Kirkerådet i Den norske kirke.
– I kirken er det rom for hele livet. Både voksne og barn kan trenge gleden i disse dager, sier Hegstad.
Vil be for rettferdighet
Norske kirker holdt flere enn 600 arrangementer i kirker sist helg, med verksteder, konserter og familiegudstjenester.
Han forklarer at fastelavnssøndag og karneval er en fest i kirken før fastetiden starter onsdag. I tillegg til karneval er det mange som markerer inngangen til fasten på andre måter, gjennom å spise fastelavnsboller på søndagen.
– Faste er en mulighet til å rette oppmerksomheten mot det som virkelig betyr noe. I år vil mange kirker be spesielt for fred, rettferdighet og barmhjertighet i fastetiden.
40 dager med fastetid
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastetiden starter på onsdag 5. mars, som kalles askeonsdag. Tidligere ble budet om å faste, det vil si avstå fra mat og drikke, tatt bokstavelig. Helt fram til 1800-tallet fulgte mange fastetradisjoner her i landet.
– Faste er en mulighet til å rette oppmerksomheten mot det som virkelig betyr noe, mener kirkerådslederen.
Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager.
Karneval betyr «farvel kjøtt» og over hele verden markerer karnevalet inngangen til fastetiden. I fastetiden har tradisjonen vært at man skal avstå fra kjøtt, leve enkelt og forberede seg på påskens budskap.
