Slik lyder tropskapsløftet som er frivillig å avlegge når man søker om norsk statsborgerskap.
Professor Geir Ulfstein, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, har ledet arbeidet med forslaget om troskapsløftet. Han har under arbeidet lagt vekt på forholdet mellom politiske verdier og etnisk kulturell bakgrunn.
– Utfordringen med arbeidet har vært å få med de sentrale politiske verdiene i Norge, uten å ekskludere noen på bakgrunn av kulturelle forskjeller. Et eksempel er at man i løftet ikke lover troskap til den kristne Gud, eller det norske folk, men til samfunnet, sier Ulstein til NTB.
I tillegg til løftet har også Arbeids- og inkluderingsdepartementet laget et utkast til en gavebok som starter med en hilsen fra Kongen.
Både gaveboken og troskapsløftet skal inngå i en frivillig statsborgerseremoni. Denne seremonien innføres når statsborgerloven av 10. juni 2005 trer i kraft. Etter planen innføres ny statsborgerlov 1. september i år.
Boka inneholder kapitler om hovedlinjer i norsk historie og sentrale trekk ved dagens Norge. Boka gir også en innføring i det norske demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for norske borgere.
Frivillig troskapsløfte er altfor tam
– Å bli norsk statsborger gir utvidede rettigheter, derfor bør det være obligatorisk å innrette seg etter de verdier, lover og plikter som gjelder. Et sted må grensen gå, sier Aslam Ahsan, lederen for ressurssenteret for pakistanske barn til NTB.
Stortingepolitiker Saere Khan (Ap) mener troskapsløftet er konkret og god.
– Feil kontekst
Jeg reagerer på konteksten rundt troskapsløftet, sier bystyrepolitiker Reza Rezaee (Sv).
– Regjeringen kan ikke la være å be min kone som er født norsk om en slik
løfte , men jeg “frivillig” må gjøre det. Hvilken vurdering de gjeldene aktører har i at min kone er mer trofast til lover og regler enn meg som bruker 30 timer i uken til frivilig politisk arbeid?
