“Hun har kommet til at det vil være vanskelig for henne å lede UDI gjennom de utfordringer direktoratet nå står overfor når det gjelder å gjenopprette det tillitsforholdet som er helt avgjørende for en god politisk styring av flyktning- og innvandringspolitikken,” heter det i følge en pressemeldning fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Det er en beslutning det står respekt av, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
“Rapportens konklusjon gir ikke grunnlag for å fastslå at Manuela Ramin-Osmundsen har ført statsråd Bjarne Håkon Hanssen bak lyset,” heter det videre i pressemeldingen.
Granskningskommisjonen skulle også vurdere Manuela Ramin- Osmundsens rolle i forbindelse med direktoratets behandling av de såkalte MUF-er sakene. Bakgrunnen for at hennes rolle er vurdert særskilt, er at hun ble utnevnt som UDI direktør 17. mars i år, det vil si etter at det var reist spørsmål om direktora-tets behandling av MUF-er sakene var i tråd med departementets føringer.
– Forut for utnevnelsen av Ramin-Osmundsen hadde jeg en samtale med henne, der hun sa at hun ikke hadde hatt kjenn-skap til at UDI utformet en praksis, og stadfestet denne i et eget praksisnotat, høsten 2005, der det ble klart at MUFere som ikke fikk arbeidstillatelse etter den egne forskriften, skulle få opphold etter utlendingslovens § 8 annet ledd. Utnevnelsen av Ramin-Osmundsen som UDI direktør var et uttrykk for at vi hadde tillit til hennes forklaring, sa inkluderingsministeret på en pressekonferanse.
I følge Hanssen understreket Ramin-Osmundsen at hun var uenig i den beskrivelsen som rapporten gir av lederkulturen i UDI, og at hun ikke identifiserer seg med en kultur som innebar noen form for illojalitet i forhold til departementet.
– Jeg har stor forståelse for at hun nå har kommet til at den beste løsningen både for henne og for UDI som etat er at hun fratrer som UDIs direktør, sa Hanssen.
Manuela Ramin-Osmundsen vil stå til disposisjon for departementsfellesskapet i åremålsperioden. I første omgang skal hun lede arbeidet med et prosjekt i Utenriksdepartementet med det formål å knytte sammen to viktige politikkområder; migrasjonspolitikken og utviklingspolitikken.
