Dette viser en undersøkelse foretatt av InFact på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice. 554 norske bedrifter og 788 etnisk norske arbeidstakere ble i april blant annet spurt om deres forhold til innvandrere i arbeidsmarkedet og på arbeidsplassen.
Hele ni av ti tviler dessuten på effekten av slike tiltak.
Samtidig mener over fire av ti norske arbeidstakere at det er uproblematisk at innvandrere forbigås i jobbsøkerkøen. To av ti sier det ville skapt reaksjoner om bedriften de jobbet i ansatte en innvandrer.
-Nær halvparten av bedriftslederne i undersøkelsen støtter myndighetenes tiltak, som skal forhindre diskriminering av innvandrere her i landet. Denne andelen burde ideelt sett vært høyere, med tanke på at rundt 30 prosent av henvendelsene til Senter mot etnisk diskriminering (SMED) de siste fem årene har dreiet seg om etnisk diskriminering i arbeidslivet. Men når kun én av ti bedriftsledere tror at slike tiltak har en reell effekt på rekrutteringen av innvandrere, er det mer forståelig at oppslutningen likevel ikke er høyere, sier administrerende direktør i Proffice, Per Bergerud.
Når det gjelder målbare verdier ved en ansettelse mener ni av ti spurte at relevant jobberfaring er viktig, mens åtte av ti mener at godt norsk språk er viktig ved en ansettelse. Under halvparten, 46 prosent, mener at høyere utdanning er viktig, men tre av ti mener den ansattes familieforhold bør være ryddige. Relevant jobberfaring synes å være viktig uavhengig av bransje, mens godt språk er særlig viktig innen administrasjon, økonomi og jus. Her svarer 93 prosent at det er viktig, mens 76 prosent innen industri, bygg og anlegg svarer det samme.
– Vi opplever nå et arbeidsmarked der store næringssektorer skriker etter arbeidskraft. Likevel er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy som i befolkningen ellers, selv om hver tiende innbygger her i landet er innvandrer. Undersøkelsen viser at politiske utspill og lovendringer ikke nødvendigvis er veien å gå for å få norske bedriftsledere til å ta inn innvandrere til jobbintervju – og deretter faktisk ansette dem. Derimot er det behov for en økt flerkulturell forståelse i det norske arbeidsmiljøet, og en økt forståelse for at erfaringer og kompetanse er overordnede faktorer i forhold til den jobben som skal gjøres, sier Bergerud.
Hvem er “fremmedkulturelle”?
Over ni av ti av de spurte bedriftslederne i undersøkelsen svarer at de ser på somaliere og irakere som fremmedkulturelle, mens åtte av ti ser på pakistanere og vietnamesere som fremmedkulturelle. Til sammenligning er det kun én av ti som ser på tyskere, australiere og nordamerikanere som fremmedkulturelle, mens to av ti som ser på polakker og spanjoler som fremmedkulturelle.
