Under høringen på Stortingets kontrollkomité forklarge tidligere direktør Ramin-Osmundsen kommisjonen tar feil.
– Jeg var ikke kjent med den praksis vår asylavdeling hadde lagt seg på høsten 2005, sa hun i følge Aftenposten.
Ifølge Ramin-Osmundsen fikk hun sjokk da hun leste et notat om UDIs praksis. Sjokket skyldtes først og fremst måten notatet var utformet på, ikke at praksisen skulle være lovstridig. Flere ganger ble hun spurt hvorfor hun ikke straks grep inn og fikk stoppet den resterende saksbehandling. Svaret var at hun avventet en formell tilbakemelding fra departementet.
Nordby tar selvkritikk
Nordby beklaget at han ikke informerte departementet om UDIs praksis, fordi den kunne oppfattes som politisk kontroversiell. Men han avviste utvalgets påstand om at UDI opptrådte lovstridig, og han forsvarte sin lederstil. Han ville ikke hatt noe imot å fortsette som UDI-leder i dag.
Ramin-Osmundsen enig
– Jeg mener vi brøt intensjonen i forskriften og burde informert departementet. For meg handler saken om korrekt forvaltning.
– Høringen bekreftet hovedspørsmålet som går på de politiske styringsforholdene. Tidligere og nåværende statsråd pluss to tidligere UDI-direktører erkjenner at UDI ikke har gjort sin jobb, sier saksordfører Dagfinn Høybråten (KrF).
Sterk kritikk av Graverkommisjonen
Stadig flere jurister reiser nå kritikk mot utvalgets arbeidsmetoder. I korthet går det ut på at utvalgets konklusjoner fungerer som en domstol, mens partene ikke har de samme rettigheter og rettsvern som ved en rettergang. Begge eks-direktørene snakket under høringen om manglende rettssikkerhet og uforsvarlige generaliseringer.
Dette er de viktigste ankepunktene fra jurister, som blant andre professor Johan Giertsen:
* Ekstremt dårlig tid:
Ramin-Osmundsens advokater fant tidsrammen for granskningen helt uholdbar, og ba om å få mer tid til å gjennomgå den store mengden dokumenter. Graver ba også departementet om å utsettelse til 11. juni. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen ga utvalget en uke ekstra, til 22. mai.
* Sen utlevering av utskriftene fra avhørene:
Ramin-Osmundsen har fått 10 partsforklaringer, som ligger til grunn for utvalgets konklusjoner, først etter utvalgets rapport ble offentliggjort.
* Enorme mengder dokumentasjon:
Partene har måttet lese og ta stilling til titusener av sider med dokumenter og partsforklaringer. Foran et møte med utvalget fikk hun – 12 timer før møtet – flere tusen sider saksdokumenter, uten mulighet til å sette seg grundig inn i dem.
* Mangler harde bevis:
Det finnes ingen skriftlige bevis for at Ramin-Osmundsen har hatt det omstridte praksisnotatet. Ingen har sagt at hun har lest eller drøftet det. Det finnes ingen referat fra ledermøter om at notatet har vært tatt opp. 6 av 9 medlemmer av den daværende UDI-ledelsen sier at det ikke har vært behandlet i ledelsen.
* Manglende eksaminasjon:
I en rettssak ville Ramin-Osmundsens advokater fått mulighet til å eksaminere de to UDI-ansatte som sier notatet ble lagt inn til henne.
* Manglende kontradiksjon:
Partene har hatt anledning til å høre og lese hverandres forklaringer. Det gir mulighet for å tilpasse seg hverandre, bevisst eller ubevisst. I en rettssak må andre vitner stå på gangen.
* Svakere beviskrav:
Advokatene krevde at samme beviskrav som ved domstolene – “klart bevist” (60- 70 prosent sannsynlighet) – måtte legges til grunn når utvalget bygger på et negativt faktum for en person i en ansettelsessak. I stedet har utvalget akseptert “sannsynlighetsovervekt” (50,1 prosent).
* Statsråd Hanssen har vært under sterkt press, og hatt behov for å vise handlekraft. Med strengere beviskrav ville han aldri fått så klare svar som han har fått nå.
* Mye bruk av ladede ord.
* Statsråd Hanssen ba om ikke å bli orientert. Departementet har likevel vært løpende orientert om arbeidet, og kunne kontrollere prosessen og komme med innspill.
(Kilde: Aftenposten)
Graver står på sitt
Graver forsvarte ellers rapporten på alle punkt, ikke minst påstanden om at det mye omtalte praksisnotatet på et gitt tidspunkt befant seg på daværende nestsjef Manuela Ramin-Osmundsens bord.
– Vi har to vitneforklaringer som sier dette. Hva skulle vi gjøre? Se bort fra dem? spurte Graver.
Han la til at utvalget ikke har brukt begrepet ukultur, ei heller kritisert UDI for å ta tøyd grensene, melder NTB.
– Men det vi kritiserer, er at det ikke ble gjort noe forsøk på å finne ut hvor grensen går eller orientere departementet. Det var en klar mangel på kvalitetssikring av den mer liberale saksbehandlingen som ble anlagt i de omtalte tilfellene med kurderne fra Nord-Irak, sa Graver.
