Dette viser en ny undersøkelse fra Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (Nakmi). Det viste seg også at rundt en firedel foretrekker å kommunisere uten tolk når pasienten prater «litt norsk».
– Dårlige norskkunnskaper hos pasienten brukes iblant som argument for å avslå søknader om utredning, sier psykologspesialist Emine Kale.
Undersøkelsen er utført blant helsepersonell ved tre sykehus i Oslo og i tre bydeler i Oslo – Ullevål universitetssykehus, Lovisenberg sykehus, Aker Universitetssykehus og bydelene Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Alna.
– Vi har foretatt undersøkelsen i avdelinger og i bydeler der man har mye kontakt med innvandrere, forteller psykologspesialist Emine Kale ved Nakmi.
52 prosent av legene fortalte at de ofte eller alltid kommuniserte med pasienter uten tilstrekkelige norskkunnskaper ved bruk av familie og venner av pasienten. – Dette tallet er overraskende høyt. Vi hadde forventet at leger, som skal stille diagnoser og behandle, i større grad hadde benyttet tolk, sier Emine Kale.
Hun kan ut fra undersøkelsen ikke si noe om hvor ofte barn ble brukt som tolk.
