Læreplanen for norsk som andrespråk skal fjernes fra høsten 2007. Årsaken skal være hard kritikk fra flere hold. Blant annet har mange elever som ikke har hatt behov for det, som for eksempel tredjegenerasjons innvandrere, fått spesialundervisning gjennom hele skolegangen.
Skoler som har mange elever som får særskilt norskopplæring får millionstøtte fra Oslo kommune og staten. Noen mistenker skolene for å gi flest mulig elever særskilt norskopplæring, slik at skolen beholder ekstratilskuddet over budsjettet. 47 skoler i Oslo har over 100 elever som får særskilt undervisning, også kalt for forsterket norskundervisning. Hvis 100 elever ved en skole får forsterket norskopplæring, får skolen 3300 ekstratimer pr. år. Dette betyr i gjennomsnitt 1 485 000 kroner, skriver Oslopuls.
– Spørsmålet er hva Øystein Djupedal vil gjøre i stedet. Det er enighet om at norsk som andrespråk ikke fungerer godt nok for elever som trenger det, men jeg tror ikke innvandrerbarn blir flinkere i norsk simpelthen av å fjerne en læreplan, sier Inger Lise Blyverket i sentralstyret i Utdanningsforbundet.
Hun mener det er tre ting som må forbedres for minoritetsspråklige barn som har behov for egen norskopplæring.
– Det trengs lærere med kompetanse i slik undervisning, det trengs bedre læremidler, og det trengs muligheten til mer gruppedeling. Tilpasset opplæring kommer ikke av seg selv, sier Blyverket.
Ikke “b-norsk”
Å kalle norsk som andrespråk for “b-norsk” har hun ikke noe til overs for. Overskriften på saken i Dagsavisen var nettopp “B-norsk forsvinner”.
– Det er stigmatiserende å bruke et slikt uttrykk. Jeg er ellers enig med Akhenaton Oddvar de Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering i at det ikke skal være navn eller hudfarge som skal avgjøre elevenes behov for norsk som andrespråk. Her har det blitt gjort feil, det må vi bare erkjenne, avslutter Blyverket.
Etterlyser bedre lærere
Det hjelper ikke å innføre en ny læreplan i norsk for innvandrerbarn, når problemet er dårlig utdannede lærere. Det slår forsker Kari Tenfjord fast.
Tenfjord mener nemlig at problemet med norskundervisningen for barn med tospråklig bakgrunn ikke er læreplanen – men at skolen mangler kompetente lærere.
– Så lenge skolen ikke er kompetent nok til å gi tilpasset undervisning til disse elevene vil ikke en ny plan endre situasjonen. En ny plan, samme hvilken plan det er, krever kompetente lærere.
– Det nye er at vi ikke følger alderstrinn, men følger nivå, som betyr at barn med minoritetsspråklig bakgrunn som behersker norsk godt selvfølgelig går over på den andre læreplanen som alle andre barn får, påpeker Tenfjord ovenfor NRK.
Tenfjord reagerer på at det ikke følger mer penger med den nye læreplanen. En undersøkelse fra Oslo kommune, som har vært prøvekanin for den nye læreplanen fant at 1 av 15 lærere var utdannet til å undervise elever i norsk som andrespråk.
