Spenningsforholdet mellom barnets beste og regulert innvandring stod på programmet under UDIs vårkonferanse nylig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen holdt åpningsinnlegget med en redegjørelse for regjeringens politikk på dette området. I forrige uke ga statsråden signaler om en oppmykning av regelverket knyttet til behandlingen av asylsøknader som berører barn. Dette ble utdypet blant annet med følgende:
– Regjeringen vil gå inn for å endre gjeldende utlendingsforskrift, og sende på høring et forslag om at personer som har fått endelig avslag på søknaden om asyl, kan få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8.2, dersom retur ikke er gjennomført innen tre år fra saksopprettelse, og det heller ikke er utsikter til retur. Det skal stilles vilkår om at personene har medvirket til å avklare sin identitet, og at de har bidratt til å muliggjøre retur, sa Hanssen.
Videre var statsråden opptatt av å korte ned ventetiden for barn i mottak.
– Saksbehandlingstiden må reduseres og vedtak må effektueres raskere. Det betyr både at barn som har fått opphold raskere må bosettes, og at familier som har fått avslag raskere må uttransporteres.
USA og Somalia
Barnekonvensjonen stod sentralt i de innleggene fra ulike fagpersoner. FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989. Alle land i verden bortsett fra USA og Somalia har ratifisert konvensjonen. Professor Kirsten Sandberg ga en redegjørelse for konvensjonens betydning på utlendingsfeltet og hva som ligger i en “barnets beste-vurdering”.
– Momenter som inngår i en slik vurdering er barnets helse, tilknytning til Norge, tilhørighet til opprinnelsesland, lengden på fravær fra opprinnelsesland, behov for stabilitet, omsorgssituasjonen her, sosioøkonomiske forhold ved retur, foreldres helse ved hjemkomst og kontinuitet i voksenkontakt, sa Sandberg.
Klinisk pedagog Anne Kirsti Ruud ga redegjorde for diagnosen Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD) og forklarte hvordan flukt og ventetid i asylmottak påvirker barns psykiske helse. Hun vektla at barn i mottak ikke bare befinner seg i en post-traumatisk tilstand, men står midt oppe i en traumatisk situasjon. Hun understreket imidlertid at ikke alle barn rammes av PTSD.
– Det er avgjørende at barn i mottak får en hverdag med rutiner og alminnelige gjøremål som kan bidra til en opplevelse av mening og sammenheng i tilværelsen, sa Ruud.
Marianne Borgen fra Redd Barna roste Bjarne Håkon Hanssens signaler om en oppmyket politikk for asylbarn, men var kritisk til at foreldrenes samarbeidsvilje skal bli utslagsgivende for familienes mulighet for å i bli i landet.
– Hva da med barna i de familiene der foreldrene ikke samarbeider godt nok? Skal barn straffes for foreldrenes ugjerninger? Vi savner klare svar, sa hun.
Her er hele talen til inkluderingsministeren: Hva er Regjeringens politikk om barn på utlendingsfeltet og barn i asylmottak?
