Selv om tallet på utenlandske studenter doblet seg til 4 000 i året fra 1998-2005 er det nesten ingen endring i hvor mange som blir værende (fra 330 til 380). Færre enn 15 prosent blir værende av familiegrunner eller for å jobbe. Hovedforklaringen er at studentene er usikre på om de er velkomne. I tillegg mener de at det er vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Det er også tilfellet at de fleste studentene er her i kort tid, bare en til to semestre. Mindre enn fem prosent blir her i syv semestre eller mer. Det viser en ny rapport skrevet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag av Utlendingsdirektoratet (UDI).
Forfatter Jan-Paul Brekke konkluderer med at en av hovedgrunnene til dette er at studentene mottar blandede signaler. Studentene få ofte beskjed om at de skal reise hjem etter studiene.
Det er blitt enklere for internasjonale studenter å få arbeidstillatelse etter at regelverket ble endret i 2001. Regelverksendingen fjernet karantenekravet, som gikk ut på at studentene skulle være i sitt hjemland i fem år før de kunne søke om arbeid her. Dette betyr at tidligere studenter kan søke om arbeidstillatelse på lik linje med andre faglærte.
– Tradisjonelt har ikke studier skullet være noen inngangsport for innvandring. Samtidig er behovet for arbeidskraft utenfra et aktuelt tema. Resultatet er et dobbelt forhold til arbeidsinnvandring gjennom studier. Klarere signaler fra myndighetene vil kunne gi økt rekruttering til arbeidsmarkedet, sier Jan-Paul Brekke.
Ikke flere blir
– Det er overraskende at regelverksendringen har hatt så lite å si for hvor mange studenter som velger å bli her etter studiene, sier Frode Forfang, avdelingsdirektør i Avdeling for faglig strategi og koordinering. Forfang sier at UDI nå vil gå gjennom rapporten for å se om det er grunnlag for å komme med innspill i forhold til regelverket eller andre tiltak som kan øke rekrutteringen av utenlandske studenter til det norske arbeidsmarkedet.
Les hele rapporten: International students and immigration to Norway
