- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
– Mange innvandrere med psykiske problemer kommer ikke lenger enn til fastlegen. Og det er stor variasjon i fastlegenes kunnskap når det gjelder innvandreres psykiske helse, sier professor i transkulturell psykiatri ved Universitetet i Oslo, Edvard Hauff.
Få innleggelser
Han har sammen med sine medarbeidere analysert tallene fra en stor helseundersøkelse i Oslo, som viser at 25 prosent av hovedstadens innvandrerbefolkning sliter med psykiske plager. Det tilsvarende tallet for den etnisk norske befolkningen er 10 prosent.
Sammenlignet med undersøkelser som viser at det prosentvis legges inn like mange etniske nordmenn som innvandrere ved akuttpsykiatriske avdelinger, står man overfor et stort underforbruk når det gjelder innvandreres tilgang til og bruk av det akuttpsykiatriske tilbudet.
Norske hverdagen
Edvard Hauff legger noe av ansvaret for at det er slik på legene.
– Det stopper gjerne opp hos fastlegene, som opplever at det er vanskelig å få henvist pasientene videre i systemet. Fastlegene behøver mer kunnskap om innvandrere og deres psykiske helse. I tillegg må vi sette opp klare mål for hvilke helsemål vi vil oppnå for etniske minoriteter, sier han.
Hauff er enig med Gerd-Ragna Bloch Thorsen i Norsk psykiatrisk forening, som uttaler til Dagens Medisin at norsk helsepersonell legger mindre vekt på de problemene innvandrere opplever i den norske hverdagen, fordi de tror traumene en del folk har med seg hit til landet er viktigst.
Arbeid viktigst
Ifølge helseundersøkelsen fra Oslo er arbeid og inntekt viktigst når det gjelder innvandrerbefolkningens psykiske helse.
– Mangel på lønnet arbeid og dårlig økonomi var det som hadde sterkest negativ sammenheng med både kvinners og menns psykiske helse. Arbeidsledighet blant innvandrere er et helsemessig problem, fastslår Hauff.
Mens opplevelsen av å bli diskriminert på arbeidsmarkedet hadde sammenheng med dårligere psykisk helse hos mennene, var det samme ikke tilfelle for kvinnene.
Ifølge undersøkelsen hadde derimot opplevelsen av å bli diskriminert på boligmarkedet sammenheng med dårligere psykisk helse blant kvinnene.
– Forsømt oss?
Leder for den psykiatriske legevakten i Oslo, Ewa Ness, sier det er utenkelig at de skulle behandle noen dårligere fordi de er innvandrere.
– For oss har det lite å si hvilken hudfarge pasienten har. De får samme behandling, sier Ness.
Hun legger derimot ikke skjul på at dårlige språkferdigheter og kulturforståelse, gjør det vanskeligere å kommunisere med enkelte pasienter.
– Vi må spørre oss om vi har forsømt oss og om vi gjør et godt nok arbeid i forhold til alle grupper. Det er viktig at vi klarer å gjøre oss forstått på både en psykologisk og språkmessig måte, sier hun.
Ikke bra nok
Carl Ivar Dahl har en fortid som psykiater ved psykososialt senter for flyktninger. Han kjenner godt til flyktningers erfaringer med det psykiske helsevesenet i Norge.
– Pasientene mine opplevde utilfredshet med det psykiske helsevesenet, men oppfattet dette mer som en systemfeil enn som noe som var rettet mot dem personlig. Det dreide seg blant annet om at de følte de fikk for lite tid med fagpersoner, og manglende tilgang på tolker, sier Dahl.
Generalsekretær Terje Vigen i Den norske lægeforening sier til Utrop at han ikke tror det finnes bevisst rasisme i helsevesenet. Han kan likevel ikke garantere for de holdninger den enkelte måtte ha. Men han er temmelig sikker på at det flere steder kan tilrettelegges bedre for å imøtekomme de spesielle behovene som flerkulturelle måtte ha.
– Får ikke innvandrere det tilbudet de har krav på, vil det føre til uheldig forskjellsbehandling, sier Vigen.
