De religiøse og flerkulturelle hodeplaggene får innpass i det norske helsevesenet.
Turnuslege Aisha Akhtar ved hjertemedisinsk avdeling på Aker universitetssykehus er annen generasjons pakistaner i Norge, født og oppvokst i Oslo. Hun er praktiserende muslim og opplever sin bruk av det religiøse hodeplagget hijab på jobben som problemfritt.
Diskrimineringsloven fra 1. januar 2006 slår klart fast at bruk av religiøse hodeplagg ikke er saklig grunn for oppsigelse: «Ansattes religions- og livssynsutfoldelse er direkte vernet i diskrimineringsloven, herunder at man også under arbeid kan vise sin religiøse tilknytning ved bruk av ytre kjennetegn eller særlige plagg», ifølge Arbeidstilsynets nettside.
– Pasientene ser raskt at jeg er muslim, og noen kan ha uskyldige spørsmål eller søte kommentarer. Spørsmålene kan for eksempel være om jeg liker meg i Norge og om jeg har klart å innrette meg? Når jeg forklarer at jeg er født og oppvokst i Norge og at jeg er norsk, blir pasientene som regel litt flaue. Fra mine kolleger har jeg aldri fått noen reaksjoner.
– Tror du at noen medisinske miljøer kan være mindre aksepterende overfor bruk av hijab?
– Det tror jeg faktisk. Jeg ser ikke bort fra at en hijab kan fremprovosere en reaksjon hos for eksempel schizofrene pasienter, sier Aisha Akhtar, som ikke har bestemt seg for hvilket medisinsk felt hun vil arbeide videre med.
