- Å sette seg selv i bås - 15.11.2007
- De stjålne generasjonene - 18.10.2007
- Nasjonalstaten: homogenitetens budbringer - 06.10.2007
Nytt fokus
– Sammenhengen mellom migrasjon og utvikling er et tema som er i startgropa. I Norge har vi hatt en lang integreringsdebatt siden 70-tallet som ikke har blitt satt i utviklingssammenheng enda, sier Solheim.
Også internasjonalt er satsning på temaet nytt. For første gang settes utviklingspotensialet i migrasjon på dagsorden på toppnivå i FN. Blant temaene som skal drøftes er brain drain, pengeoverførsler, beskyttelse av migranters rettigheter og bekjempelse av menneskesmuglig og trafficking. Målet å sette fokus på hvordan utviklingspotensialet av migrasjon best kan utnyttes og at negative konsekvenser kan minimeres.
Mange deltakerland ønsker også å opprette et globalt forum for migrasjon og utvikling. –Ikke alle er like positive til dette, men Norge ønsker at temaet skal permanent på FNs dagsorden, sier Solheim.
Rettighetsfokus
Blant temaene Norge ønsker å sette på dagsorden på konferansen er å tilrettelegge for sirkulær migrasjon, migranters rettigheter og barn og kvinners rettigheter spesielt.
– Vi har tenkt på om Norges bidrag kan virke svært radikalt men kommet til at fra et velferdsland som Norge, vil ikke vårt bidrag være logisk, sier – som Manuela Ramin-Osmundsen leder UDs arbeidsgruppe om migrasjon og utvikling
Ramin-Osmundsen minnet også om at migrasjon handler om mennesker.
– Vi har hatt to høringer med det sivile samfunnet i Norge i høst. Mange organisasjoner, for eksempel Redd Barna og Røde Kors, har arbeidet med migrasjon og utvikling mye lengre enn UD og var glade for det rettighetsbaserte fokuset til den norske delegasjonen fordi de fokuserer på at migranter er mennesker. Dette er humane spørsmål.
Sensitive spørsmål
Solheims hovedbudskap under orienteringsmøtet med pressen i forkant av New York møtet er at migrasjon er positivt for utvikling. – Utvikling er alltid knyttet til migrasjon. Det så man for eksempel ved den norske emigrasjonen til Nord-Amerika, som førte til utvikling for de som reiste eller de neste generasjonene, sier han.
Selv om UD vil fortsette å fokusere på hvordan emigrasjon svekkes gjennom utvikling, er
det nye fokuset i Norge og internasjonalt hvordan emigranter kan bidra til utvikling i opprinnelseslandet. For eksempel registrerte Verdensbanken i 2005 232 milliarder dollar i pengeoverførsler fra emigranter til hjemlandet hvorav 167 milliarder gikk til utviklingsland. Dette tallet er mer enn dobbelt så mye som offisiell utviklingshjelp.
– I mange land spiller pengeoverførslene en sentral rolle for den nasjonale økonomien og i noen land er overførslene den største inntekten overhodet, sier Solheim.
På spørsmål fra pressen om hvorvidt pengeoverførslene kan støtte væpnede grupper, sier Manuela Ramin-Osmundsen at det er opplagt at pengeoverførsler kan støtte både demokratisk utvikling i noen tilfeller og væpnede grupper i andre tilfeller, men at – Uansett hva vi gjør, hindrer det ikke det faktum at emigranter sender penger. I FN er holdningen ”let’s face it”. Det skjer. Jeg har ikke hørt noen regjeringer si at de ønsker mer pengeoverførslene men vi må innrette prosjekter i de områdene der vi vet det er mye tilføringer.
– Det er også viktig å sikre at pengene kommer fram. Jo fattigere land, jo vanskeligere er det å overføre penger. Vi ønsker et samarbeid i Norge med emigrantmiljøer om sikrere overførsler, sier Solheim.
Ramin-Osmundsen sier at Norge og EU framover ønsker at migrasjon og utvikling skal samordnes i det minste på statlig nivå, og aller helst på FN-nivå.
– Det gjelder å ikke bare sitte og lure på hva vi skal gjøre og drukne i forskningsrapporter. FN-møtet viser handling og det er bra. Samtidig må man ta sensitive spørsmål når de oppstår. For eksempel er det land som har blitt tømt for kompetanse mens vestlige land ønsker å rekruttere ny arbeidskraft, påpeker Ramin-Osmundsen.
Solheim supplerer at bildet ikke er entydig. – Før trodde man at det kun var negativt med brain drain. Men indere i California og andre store byer har vært avgjørende for utviklingen av IT industrien i India. Også i Kina har man sett hvordan det har bidratt til den teknologiske utviklingen at de største kompetanse har befunnet seg i utlandet. Det er viktig å få opp debatten, sier han.
Ønsker tett samarbeid med innvandrerorganisasjoner
For å få større helhet i migrasjon- og utviklingsspørsmål skal Utenriksdepartementet ha et tettere samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet framover.
UD ønsker også et tett samarbeid med innvandrermiljøer i Norge og hadde 1. september sin første høring med innvandrerorganisasjoner.
– Vi ønsker mer fokus på emigrantene i Norge, de sitter på mye kunnskap. Det har vært lite fokus på hvordan deres ressurser kan brukes ovenfor hjemlandet og disse ressursene bør mobiliseres, sier Solheim. Han mener også det er viktig at norske organisasjoner jobber sammen med innvandrermiljøer om utviklingsspørsmål. – Under jordskjelvkatastrofen i Pakistan så vi at man kunne ha utrettet enda mer dersom det hadde vært tettere samarbeid mellom norske organisasjoner og innvandrermiljøer.
Solheim antyder noen mulige samarbeidsformer med emigrantmiljøer i Norge, som for eksempel støtte til utdanning eller å jobbe sammen om skolebyggingsprosjekter, men sier at kun et tett og nært samarbeid og ikke teoretisering vil vise veien.
