Chilensk nasjonalfest i Oslo

Lørdag 16. september feiret byens chilenske koloni seg selv med full festivitas i Norsk Design- og Arkitekturssenters lokaler, selv om uavhengighetsdagen er faktisk to dager senere. ”Las fiestas patrias” (festen til ære for fedrelandet) er en viktig samlingsdag for alle chilenere, både de som bor innefor og utenfor landet. Her var det anledning å danse typisk chilensk dans, møte gamle venner og kjente, samt nyte savnede delikatesser, slik som ekte Concha y Toro-rødvin og empanadas.

Festen startet med flere korte taler, bl.a. en videohilsen fra Chiles president, Michelle Bachelet. Landets første kvinnelige president ”ville sende en spesiell hilsen til alle som bodde utenfor landets grenser”.

– Jeg vet selv hvordan det var å savne det gamle og kjente gjennom de tunge årene som familien min og jeg tilbrakte i eksil. Derfor vil jeg ærbødigst ha dere i tankene mine i disse dagene hvor vi feirer 118 år som selvstendig nasjon.

Bachelet hevdet hennes regjering vil gjøre alt mulig for de 850 000 utenlandschilenerne med fast bopel utenfor landets grenser, som hun kalte ”vår 14. region” (jour. anm. Chile har 13 ulike regioner).

– En av mine kampsaker har alltid vært reinkluderingen av gruppen deres i vårt samfunn. Vi holder for tiden på med lovforslaget for å overføre automatisk stemmerett til chilenere i utlendighet og chilenere med dobbelt statsborgerskap.Husk at dere er også en del av Chile, og Chile får en dobbel gevinst gjennom deres innsats, var hennes budskap.

Godt integrert uten å oppgi sin identitet
Chiles konsul i Norge, Enzo Barra, takket de frivillige som samlet seg inn under paraplyorganisasjonen Federacion Chilena-Noruega/Den Chilenske Forening. Barra la ikke skjul på at chilenernes bidrag til det norske samfunnet ikke har gått upåaktet hen.

– I dag er det 25 000 med latinamerikansk bakgrunn her i landet. 10 000 av disse er chilenere, hvor mange måtte flykte hit på 70- og 80-tallet og har blitt igjen for å se de nye generasjonene vokse opp med ballasten av begge kulturene. Som innflyttere til det norske samfunnet har vi to viktige oppgaver framfor oss: et ansvar i å bli integrerte samtidig som vi ikke gir avkall på vår opprinnelige identitet, oppfordret konsulen de fremmøtte.

Også flere fremtredende figurer fra norsk samfunnsliv var tilstede. Tidligere Ap-politiker og selverklært chilevenn, Reiulf Steen, fortalte om hvordan det var å komme til landet tidlig på 70-tallet, under Allende- tiden, og så se hvordan landet har utviklet seg gjennom mange vonde år før demokratiet og forsoningsprosessen fikk fotfeste.

– I lang tid har jeg lært landet Chile og chilenerne å elske, særlig en av dere (titter bortover til kona Ines Vargas). Jeg føler livet mitt har blitt svært beriket gjennom denne kjærligheten og dette vennskapet. Viva Chile!, utbrøt han til folkemengdens jubel.
Stortingsrepresentant Kari Pahle, som siden tiden som ungdomspolitiker har vært engasjert i landet, mente det var nordmenns plikt å takke innvandrerne for at de har gjort hovedstaden og flere andre steder i Norge til et bedre sted å bo.

– Når jeg var ungjente var det ingen i Oslo som så annerledes ut og det var et gråere og kjedeligere sted. Takket være dere har byen vår blitt et mer temperamentsfullt, fargerikt og gøyalere by å være i, avsluttet hun.

Talsmann for folkedansgruppen Ayekantun, Patricio Quintana, er stolt over å være chilener i Norge, særlig på en dag som denne. Gruppen stiftet han i 1999, og har et repertoar på ca. 30 ulike danser fra alle landets regioner, i tillegg til at man har lært seg tradisjonell norsk folkedans. I fjor var Ayekantun bl. a på turné i Chile, i tillegg til at man har danset for kongeparet på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Quin-tana synes det er viktig at barnet kjenner sine røtter og sine foreldres og besteforeldres opprinnelse.

– 18 .september er for meg en viktig fest, og jeg vil mene den er den viktigste for oss chilenere. I en dag som denne minnes vi hvor vi kommer fra, spesielt siden vi bor så langt unna. For meg personlig er dette en veldig stolt dag, hvor vi får vise fram vår kulturarv til nordmenn og folk fra andre steder, noe som er svært viktig for oss som folk.