På Svalbard gjelder ikke utlendingsloven, og dermed kan Kazem leve fritt på Svalbard så lenge han bare orker, uten å være redd for å bli tatt av myndighetene og sendt sørover til Asia, hvor han kommer fra.
Her oppe kan han være så lenge han vil, dersom han klarer seg selv. Men det er ingen hjelp å få, ingen arbeidsledighetstrygd eller sosialboliger som venter. Prøver man lykken på Svalbard, står man alene og må finne seg plass å bo samt jobb på egen hånd. Om ikke, sender Sysselmannen deg tilbake til fastlandet.
– Men jeg er fanget her oppe. Fanget i friheten. Idet jeg reiser herfra blir jeg tatt og sendt til hjemlandet, sier Kazem til VG.
– Jeg prøver å ikke tenke på at jeg ikke kan reise herfra. Da blir jeg gal. Jeg trives, men det er slitsomt å vite at jeg må være her, at jeg for eksempel ikke kan reise på ferie. Andre jobber mot drømmer, drømmer om en lang ferie eller sommerhus langt mot sør. Slike tanker tør jeg ikke kjenne på, jeg må kun fokusere på helt enkle materialistiske mål, sier Kazem.
