– Denne saken vil bli en symbolsksak, på grunn av politiet og justisdepartementets utrolig uprofesjonelle håndtering. Vi er ikke invitert til et møte. Ingen har kontaktet oss. Vi går alene med vår frustrasjon, og den får utvikle seg. Vi skulle så gjerne sett handling, sier han.
“Vi vil snakke om et prinsipp: Et prinsipp om at når politiet er involvert i et dødsfall så må politibetjentene som var involvert automatisk tas ut av tjeneste (gjerne med lønn). De kan ikke gå rett ut på gata igjen. Skjønner ikke justisministeren hvilke signaler dette sender? Når noen dør i møtet med politiet må man stille spørsmål til hvorvidt den tjenestepersonen dagen etter kan gå ut på gata i sin politiuniform og kreve tillit og respekt fra publikum. Dette bidrar til å svekke publikums tillit til politiet som institusjon. Vi er mange afrikanere i Norge, som ikke har tillitt. ”Afrikanere i Norge er ikke redde om natten, men vi er redd for konsekvensen av møtet med politiet”. Nå etterforskes politiet for enda en sak mot en av våre, en somalier som hang seg på et mottak. Det vil sikkert komme flere episoder. Nå må justisministeren ha en plan, og handle,” heter det i følge brevet.
Her er resten av brevet:
Finner justisministeren det betryggende at politidirektoratet mener at politiets oppgaveløsning ivaretas på en god og serviceorientert måte som imøtekommer behovene fra et flerkulturelt samfunn? Vi er ikke like trygge. En av våre døde i møte med politiet, og ingen politiker har så langt reagert på det. Det har vært foruroligende stille. Ville statsråden vært like trygg om han hadde afrikansk bakgrunn? Ville statsråden vært like trygg dersom han skulle slippe sin 17-18 år gamle svarte sønn ut på byen en lørdags kveld, sammen med 4 andre svarte kamerater? Ville statsråden sovet like godt dersom han hadde fått hjem sin 16 år gamle datter som var blitt sett på som en hore og kom gråtende hjem fra byen uten at noen tar henne på alvor? Ville statsråden vært like trygg dersom han visste at politiet selv innrømmer at de ha en jobb å gjøre med holdninger overfor svarte? Og han selv var svart?
Kjære statsråd, vi krever å se handling. Når det er vi som er problemet er alle politikere på banen. Når temaet er tvangsekteskap bevilges det millioner og alle er opptatt av å si noe på TV om hvor grusomt dette er. Hva når vi påføres store påkjenninger av det norske samfunnet? Når 4 av oss
sammen er en gjeng, når barna våre kastes på glattcelle fordi politiet var på jakt etter en ”neger”, når vi blir pågrepet fordi vi ble igjen for å gjøre vår borgerplikt og vitne, når vi kommer for å anmelde rasisme og blir forklart med faderlig stemme på politihuset at dette ikke er noe å ta på vei for og at det ikke rammes av straffeloven? Hva da?
Vi har sett den nye handlingsplanen. Vi er ikke imponert over det som står der. For det første: Statsråden må handle nå, ikke i morgen. For det andre: Statsråden må være seg bevisst på hvordan han skal handle. I Dagbladet av 1. november skriver statsråden: “Vi ser det som meget positivt at regjeringen forplikter å gi alle tilsatte i politi- og lensmannsetaten og påtalemyndigheten opplæring i temaer som gjelder mangfold, inkludering, etikk og relevant lovverk.” Men kan også minne at enkelte, tidligere kurs politiet har vært såpass håpløse at de har virket 100 % mot sin hensikt. Organisasjonene kan kanskje bidra med sin innsikt?
I brevet 6.10 skriver statsråden: ”Jeg er åpen for å motta informasjon og kunnskap om hvordan minoritetsbefolkningen ser på politiet og dets arbeid med disse gruppene, både når det gjelder arbeid som medfører maktbruk og det mer servicepregede arbeid. Vi ser positivt på dette og ber om et møte med statsråden. Vi ber om at også OMOD inviteres til møtet.
