Ser vi perioden 1990-2005 under ett, har det innvandret over 254 000 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge. Nesten 110 000 av disse (43 prosent) kom som følge av familieinnvandring. Personer som har familieinnvandret til tidligere flyktninger regnes her som familieinnvandrede. En tredjedel av innvandrerne har kommet som flyktninger (31 prosent) mens 14 prosent har sin bakgrunn i arbeidsinnvandring. 11 prosent av innvandrerne har fått en utdanningstillatelse og kom til landet på dette grunnlaget i perioden 1990-2005.
Flere kvinner enn menn
I perioden fra 1990-2005 innvandret litt flere kvinner enn menn til Norge. Det er imidlertid tydelige kjønnsvariasjoner mellom ulike innvandrergrupper med hensyn til innvandringsgrunn. De fleste menn er å finne blant flyktninger (38 prosent), familieinnvandrede (31 prosent) og arbeidsinnvandrere (21 prosent). De fleste av kvinnene kom til Norge på grunn av familieinnvandring (55 prosent). I perioden 1990-2005 var det nesten dobbelt så mange kvinner (72 000) som menn (38 000) som familieinnvandret. Samtidig var kvinneandelen blant arbeidsinnvandrerne relativt lav med 25 prosent.
Det var mange unge blant de som innvandret til Norge i perioden fra 1990-2005. To tredjedeler var under 30 år, mens hele 9 av 10 var under 40 år. Mellom ulike innvandrergrupper var det variasjoner i alderssammensetningen når det gjelder innvandringsgrunn. Familieinnvandrede og flyktninger er mest spredt aldersmessig, noe som skyldes at det i disse gruppene er mange barn. Arbeidsinnvandrere er sterkt representert i aldersgruppen fra 20-39 år. 78 prosent av alle som innvandret på grunn av arbeid var under 40 år.
Familieinnvandringen øker
Det har vært en markert økning i familieinnvandring i perioden 1990-2005. Blant familieinnvandrede er det personer med statsborgerskap fra Thailand, Irak og Pakistan som utmerker seg. Fra hvert av disse landene har det vært over 6 000 gjenforeninger i perioden. Også fra Russland, Somalia, USA, Tyrkia og Storbritannia har det vært mer enn 5 000 gjenforeninger.
