Høsten 2005 tok 32,4 prosent av etterkommerne etter ikke-vestlige innvandrere høyere utdanning. For befolkningen som helhet var 30,6 prosent i samme aldersgruppe, 19 til 24, i høyere utdanning.
Kristin Henriksen i Statistisk sentralbyrå (SSB) sier undersøkelser som er gjort på arbeidsdeltakelse viser en tilsvarende tendens.
– Ikke bare viser tallene for etterkommer at de likner befolkningen ellers, men de studerer faktisk mer enn resten av befolkningen, sier hun til Bergens Tidende.
Jenter er i denne gruppen, som i resten av befolkningen, utdanningsledere. 36,9 prosent av de kvinnelige etterkommerne tar høyere utdanning, mot 28,2 prosent av guttene.
Siden år 2000 har det totale antallet studenter med innvandrerbakgrunn økt med hele 70 prosent. I 2005 hadde 7000 studenter innvandrerbakgrunn.
Sterkt fokus på barna
Seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo, Ida Marie Andersen, har i flere år jobbet med minoritetsstudenter i høyere utdanning. Hun peker på de sterke familiebåndene i innvandrermiljøene som en av årsakene til at etterkommerne nå er på full fart inn i utdanningen.
– I disse familiene er det et sterkt fokus på at barna skal få en sosial mobilitet foreldrene ofte ikke fikk, sier hun.
