- Ny tid for Trandum - 24.01.2007
- Tusen gode gjester - 11.01.2007
- Skjønnhet på huden løs - 14.03.2006
Det var like før jul. Stortinget behandlet budsjettinnstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen, der Amundsen er 2. nestleder. I presselosjen var det bare Utrop som satt, fordi vi ventet på at Amundsen skulle bli ledig.
Vi så ham langt bak i salen, litt til venstre, sett fra Stortingets talerstol. Med bøyd hode, skrev han på en ny replikk. Av og til kikket han tilsynelatende uanfektet opp på den som talte. Budsjettet for innvandring, regional utvikling og bolig, sto på dagsordenen.
Utskjelt
I løpet av den halve timen vi lyttet, ble FrP kalt for ”enfoldspartiet”, det ble snakket om Frps ”janusansikt” og det ble foreslått at FrP burde få forbud mot ”å tale i tunger”.
FrP gjentar ”den mørkeste delen av vår historie”, ble det sagt, ved at partiet holder opp et bilde av ”oss” og ”dem”, når de krever at muslimske menigheter må snakke norsk for å få statstilskudd.
Nei, nei, tenkte vi. Ingenting er forandret. Her er alt som før. Men likevel. Er det ikke tross alt en mildere tone å spore i debatten? Har ikke Arbeiderpartiets statsråd Bjarne Håkon Hanssen kommet FrP noe i møte i løpet av 2006? Vil ikke Hanssen også se til Danmark, i den nye utlendingsloven som snart skal legges frem, og søke å begrense innvandringen med noen nye regler?
– Ærede president, sa Per-Willy Amundsen fra talerstolen. – Jeg føler behov for å arrestere representanten Reikvam fra SV for hans bruk av historiske paralleller i forbindelse med verdiutfordringen. Det må være lov å diskutere holdninger som er uholdbare i samfunnet. Det er utfordringer i innvandringen som vi må ta på alvor.
Det er hans sluttreplikk for dagen.
Men før intervjuet med Utrop, tar han seg en rask sigarett på sitt eget kontor. Det er som kjent ikke så lurt, men vi forstår veldig godt behovet.
I skuddlinjen
Hvordan ble du egentlig innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet?
Han smiler. – Det skjedde rimelig kjapt etter valget. I den store kabalen som ble lagt.
Jeg hadde ikke forventet å komme inn på Stortinget. Så var det en kabal som skulle gå opp. Da var det naturlig å si ja. Men det var ikke en post jeg hadde forventet.
Den sto ikke på lista.
Hvem var det som plukket deg til jobben?
– Valgkomiteen, det var leder av valgkomiteen som ringte.Hvem var det?
– Carl I. Hagen.
Hva var det du egentlig kunne ha tenkt deg?
– Finanskomiteen, næringskomiteen eller energikomiteen.
Du får mye pepper som innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.
– Ja, det er blir litt tøffe debatter, men det er vel fair det. Dypest sett er jeg en liberalist, som mener at alle mennesker er like. Jeg var ikke spesielt opptatt av innvandringspolitikk, det var ikke det som engasjerte meg mest. Men jeg er interessert i helheten i samfunnet. Hvordan det norske samfunnet er i ferd med å endres. Massiv innvandring til Norge er et stort sosialt eksperiment. De beslutninger vi gjør i dag, får betydning langt inn i fremtiden, fordi vi endrer befolkningssammensetningen. Vi må ha en bærekraftig innvandring.
Bærekraftig innvandring?
– Ja, du kan ikke bære flere enn du kan integrere.
Og det har vi ikke nå?
– Nei, innvandringen er ikke bærekraftig nå, og ikke på en god stund. Man kan ikke snakke integreringspolitikk uten å snakke innvandringspolitikk. Jeg konstaterer at integreringspolitikken ikke har lykkes, når målsettingene om arbeidsledighet, kriminalitet og ytelser ikke innfris. Da må man ta konsekvensene.
Ja til Burma
Konsekvensene Fremskrittspartiet gjerne vil ta, er å begrense innvandringen til tusen personer per år. Ellers bør flyktninger først og fremst hjelpes i sine nærområder, mener partiet.
FrP vil at Stortinget skal avgjøre hvor kvoteflyktningene skal komme fra. FrP vil helst ha innvandrere fra den vestlige kulturkrets, fordi de er enklere å integrere. Ja, Per-Willy Amundsen mener faktisk at innvandrerne bør håndplukkes, slik at Norge sikrer seg folk landet har bruk for.
– Britene plukker rått i flyktningeleirene. Mange andre store land gjør det samme. USA plukker etter utdannelse i arbeidsinnvandringen.Vi tar ofte de svakeste, som ikke har de beste forutsetninger, og det er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Vi trenger kompetanse og at folk lykkes.
Det høres kynisk ut, at vi skal plukke de mest ressurssterke flyktningene?
– Ikke bare de beste. Men det å være litt mer selektiv, det ser jeg logikken i. Alle i flyktningeleirene trenger et land å bo i, og noen vil lykkes bedre, integreringsmessig.
Hvor synes FrP at flyktninger til Norge bør komme fra?
Amundsen vrir seg litt. Svarer at de bør komme fra et land i den vestlige kulturkrets.
Kan du nevne noen land?
– Burma.
Andre land?
Men Amundsen vil ikke komme med flere
anbefalinger.
– India er lettere enn Pakistan. Afghanistan, Irak og Somalia, er vanskelig. Der har de verdier som ikke er akseptable i det norske samfunnet, holdninger til likestilling, demokrati, menneskerettigheter, likeverd. Det er tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Man tror at de, etter introduksjonsprogrammet i noen måneder, kommer ut som demokrater. Men det gjør de ikke.
FrP vil plukke flyktninger, og redusere innvandringen som skjer som følge av familiegjenforeninger.
Aps kamp mot FrP
Han avviser at Arbeiderpartiet har nærmet seg FrP i innvandringspolitiske spørsmål.
– Nei, Ap har ikke nærmet seg FrP. Ap har endret retorikk, særlig Bjarne Håkon Hanssen, men i praktisk politikk er det ingen endring. Ap driver med dobbeltkommunikasjon, sier Amundsen. Han viser til at Hanssen har snakket om 21 års aldersgrense (for familiegjenforening), men med LO, SV og Sp som er imot, tror ikke Amundsen det blir noe slikt forslag i utlendingsloven som snart skal legges fram.
– I 2006 har innvandringen dessuten økt. Det ser ikke ut til at de vil ha innskrenkninger, fastslår han.
Det er mellom Ap og FrP at hovedkampen står, etter at FrP har vokst seg så stort at det kaller seg ”partiet for folk flest”. Sekretær i Arbeiderpartiet, Martin Kolberg, sa i sommer at han ”frykter at FrPs innvandringspolitikk vil skape en ny underklasse av innvandrere, som på sikt kan føre til voldelige opptøyer”.
På den andre siden snakker Per-Willy Amundsen trofast om ”fattigdomsfella” til Ap. Han mener at det velmenende sosialdemokratiet er en felle. At det stakkarsliggjør folk. Gir dem stønader og sosialhjelp som virker passiviserende. FrP mener at det å stille krav til folk, er å ta dem på alvor.
Men så sier Amundsen noe hyggelig om sine sosialdemokratiske motstandere: – Det er ikke tvil om at man har et godt ønske, sier han.
Og det er jo noe. Det er heller ikke noen aggressivitet eller forakt å oppdage i Amundsens retorikk, verken mot innvandrere fra muslimske eller ikke-muslimske land.
Så da er han kanskje mildere enn sine forgjengere, likevel?
– Jeg sier ikke noe annet enn det representantene før meg har gjort. Kanskje jeg har en annen stil og et annet fokus. Premissene for debatten har også endret seg. Nå har vi en verdidebatt mer enn en ”kriminalitetsdebatt”.
Han fikk flere advarsler fra folk som ville ham vel, da han hadde fått tilbudet om å bli innvandringspolitisk talsmann.
Nå står han foran sin første valgkamp som rikspolitiker på denne posten. FrPs nye formann, Siv Jensen, har i Dagbladet allerede varslet at innvandring blir en kampsak i kommune-og fylkestingsvalget.
