Den viktigste bakgrunnen for spørsmålet i Stortinget er i følge Andrè Oktay Dhal at en gruppe mennesker, gutter og jenter i Norge i år 2007, lever på en måte som mange andre levde på i dette landet for mer enn 50 år siden, i skam, i skjul, i fornektelse og i et miljø preget av trusler og også vold for å presse enkeltmennesker inn på den såkalte rette sti.
– Disse menneskerettighetsbruddene skjer, med svært få hederlige unntak, i realiteten med stilltiende, men også til dels med klart samtykke fra deler av det offisielle Norge, representanter fra innvandrerorganisasjoner, religiøse ledere med flere, sa han.
Bevisst misforstått
– I etterkant av fjorårets eksempler på hat-vold mot homofile, oppstod en viktig debatt i ulike innvandrermiljøer. Noen oppfattet meg til dels bevisst misforstått den gang dit hen at denne problematikken kun angår islam og muslimer. Slik jeg oppfatter det, er dette imidlertid først og fremst ikke et religiøst spørsmål, men et spørsmål om kulturbaserte fordommer, som trives vel så godt i deler av såkalte machoidretter som fotball, i militæret og i skolegården uavhengig av etnisk og religiøs tilhørighet, sa han videre.
– Samtidig er det heller ingen grunn til å legge skjul på at det er et faktum at islam som religion ikke har gjennomgått den reformasjonen som kristendommen har gjort, og som kombinert med press utenfra, gjør at stadig flere kristne, og biskoper også, har et annet syn på spørsmålet enn de hadde tidligere, på pekte han.
For mye vekt på imamer
Det mente Saera Khan (AP)
– Vi snakker mye om imamer og autoritære lederskikkelser i innvandrermiljøene, men jeg er helt enig i det Bent Høie var inne på – vi tillegger dem altfor mye makt. De vi må prøve å påvirke, er foreldregenerasjonen i innvandrermiljøene. Hvorfor snakker vi så lite om dem? Det er jo sånn at hvis f.eks. Fatima skal tvangsgiftes, ringer ikke mamma imamen i Oslo. Da ringer hun en tante eller bestemor i Pakistan: Kan du finne ti aktuelle ekteskapskandidater? Vi kommer på sommerferie, og da skal vi vurdere en av dem. Det kan gjerne være leger eller advokater. Imamen blir involvert først etterpå, i bryllupsseremonien. Men det er kjempeviktig å få imamene til å si de riktige tingene og påvirke dem også, for imamene blir oppfattet som trendsettere for hva viktige samfunnsmennesker bør mene, sa hun.
Like vanskelig i etnisk norsk miljø
Ulf Erik Knudsen (FrP) mente at uansett hvilket miljø man er i, er det tøft å stå frem som homofil.
– Jeg tror det vil være like vanskelig å komme ut av skapet i mange etniske norske miljøer, om man skal kalle det det, som det er i muslimske miljøer. Da tenker jeg på f. eks. et vestlandsk-kristent miljø, enkelte steder i Bygde-Norge, interpellanten nevnte machopregede fotballmiljøer. Jeg tror heller ikke det ville være så greit å komme ut av skapet om man f. eks. var Kristelig Folkeparti-politiker. Slik sett er altså ikke muslimske miljøer i en særstilling, sa Knudsen.
Regjeringen gjør mye
– Regjeringen gjør mye for å bedre levekårene for homofile og lesbiske generelt. Det er viktig at disse tiltakene har en innretning som gjør at de også treffer homofile og lesbiske med ikke-vestlig bakgrunn, sa statsråd Karita Bekkemellem (Ap).
– Arbeidet med felles ekteskapslov er godt i gang. Det er ingen saklig grunn til at ekteskapslovgivningen skal gjøre forskjell på folk ut fra en seksuell orientering. En felles ekteskapslov vil sende et tydelig signal om at toleranse og respekt går på tvers av seksuell orientering, etnisk bakgrunn – og tro, sa hun.
Vil være aggressiv
– Norsk lov skal følges. Derfor er det viktig at vi går i en tett dialog med religiøse ledere og forteller at det ikke er akseptabelt med en slik praksis og en slik behandling av ungdommen vår. Jeg vil selvfølge komme til å være like aggressiv – for å bruke et slikt uttrykk – i kampen når de gjelder politiske partier, hvis det skulle være nødvendig igjen å gå på barrikaden for å snakke om at lesbiske og homofile i vårt samfunn skal ha en naturlig og likeverdig plass på alle områder, sa Bekkemellem.
