Ungdomspolitiker med røtter fra Sri Lanka


Opprinnelig tamilsk og bare 18 år. Hva er det som har ført deg på 45. plass på Aps Osloliste?

– Siden veldig ung alder har jeg jobbet med ungdomspolitikk, hatt klasseverv og vært på seminarer eller møter rett og slett fordi jeg synes dette spennende å holde på med. Jeg er veldig stolt over at Arbeiderpartiet har gitt meg sjansen til å komme på listen til høstens valg, og jeg er spent på hva jeg kan bidra med ellers. Ellers har det vært greit å få med en av sørasiatisk bakgrunn etter at Balasingam trakk seg.

Hva er dine kjernesaker? Hva vil du jobbe med i lokalpolitikken?

– Ungdom har alltid vært fokuset mitt, og da særlig en bedre integrering av minoritetsungdommen i Oslo. Hvis jeg får sjansen til å påvirke vil jeg gå inn for flere gratisaktiviteter til denne gruppen, for det er først og fremst gjennom lokale tiltak i innvandrermiljøene at vi får bukt med kriminalitet, rotløshet og annet tull.

Hvorfor Ap?

– Grunnen til at jeg valgte Arbeiderpartiet er, bortsett fra engasjementet som partiet viser i forhold til øvrige minoriteter, fordi partiet har et mer vidsynt fokus enn de andre, noe som tiltrekker meg. Der hvor Venstre er innsnevret i miljøsaken og FrP hele tiden maser om innvandring, jobber Ap i forhold til flere saker, et flerfoldig syn og vil derfor ha flere løsninger på en enkeltsak.

Flesteparten av levekårsundersøkelsene som har blitt gjort for de ulike nasjonene viser at tamiler er en av de gruppene som er best integrerte, har høyest inntekt, tar som regel høyere utdannelse og oftest er i jobb. Hvordan vil du forklare dette?

– Kulturen vår er sterkt preget av en pliktfølelse. Vi ser det som en forpliktelse å ta høyere utdanning, å være aktive i det samfunnet vi lever i, samt skaffe oss jobb. Og dette gjør vi ikke minst av respekt for våre overordnede, enten det er snakk om våre egne foreldre, lærere og andre voksne.
Jeg vil også legge til at de fleste, om ikke alle av oss som bor her i Norge hører til en generasjon som aldri har opplevd fred på Sri Lanka, og siden mange skal vende tilbake når det en gang blir fred, så kreves det godt utdannede mennesker for å bygge landet opp igjen.

Har du troen på en framtidig tamilsk stat? Eller fred på Sri Lanka?

– Håpet om en egen stat er jo alltid til stede, men ellers pleier jeg å være en forsiktig optimist. Fredsprosessen som Norge og FN har prøvd å kjøre gjennom ligger jo i stampe, og vi ser jo at vi ikke har noe som helst mulighet til å vende tilbake til et land hvor krigsovertramp, kidnappinger og voldtekter fortsetter den dag i dag. Alt vi som folkegruppe ber om, er i det minste et selvstyre i nord og øst områdene. Vi er ikke ute etter singalesernes områder, vi vil rett og slett ha respekt for vårt eget språk, vår kultur og livsstil, og særlig landområdene som hører oss til.