I fjor adopterte over 700 norske familier barn fra utlandet. De seks største landene som barn adopteres fra er India, Kina, Sør-Korea, Brasil, Thailand, Romania og Russland.
– Adoptivbarnet tviler alltid på hvem foreldrene er. Hvordan ser min mor eller far ut? Barn som er adoptert fra andre land kan ved 13-årsalderen få identitetskriser. Hvem er jeg, hvem er foreldrene min og hvordan ser de ut? At homofile får adoptere blir smør på flesken, mener hun. Nina ble adoptert fra Sri Lanka da hun var 5 år, og har kommet gjennom en identitetskrise
TV2 offentliggjorde onsdag kveld en undersøkelse som viser at 40 prosent av folket mener det er greit at lesbiske får tilbud om kunstig befruktning. I Norge er det i dag forbudt å inseminere kvinner som ikke er gift. Mange benytter seg derfor av tilbudet i Danmark. Så langt har 200 personer fra Norge blitt gravide i Danmark.
Hun er enig i at lesbiske kan være like gode mødre som heterofile, men et barn kommer alltid til å lure hvem hennes eller hans far er. Det vil alltid være et tomrom. Spørsmålet om dette er normal eller unormalt, det at skolekamerat har fedre, hvorfor har ikke jeg det vil påvirke henne, mener Nina og er reagerer kraftig på at homofile tenker på seg selv og sin egen tilfredsstillelse når de går inn får slik inseminasjon og ikke tenker på konsekvensene for barnet.
-Jeg synes foreldrene må være ekstra flinke til å fortelle barnet om forholdene og være ærlig. Åpenhet er svært viktig. Foreldre må også lære dem hvordan de skal takle problemet. Det å være forberedt en eventuell identitetskrise ved 13 årsalder er viktig, sier Nina.
I en debattartikkel skriver hun: “Som om dette barnet ikke har nok problemer så skal han/hun bli enda mer forvirret senere i oppveksten fordi pappa heter Per og “mamma” heter Hans.”
