Flyktningenettverket har i disse dager kommet med en felles uttalelse om forfølgelse pga religion som grunnlag for opphold i Norge.
Flyktningenettverket uttrykker stor bekymring over de forhold norske myndigheter sender trosforfulgte og konvertitter med avslag på asylsøknad tilbake til.
Utlendingsnemnda har i flere tilfeller lagt til grunn at en person som har fått avslag vil kunne møte ”trakassering og diskriminering” i hjemlandet på grunn av sin religiøse tilhørighet, men at dette ikke gir grunnlag for asyl. Å bli stengt ute fra arbeidsmarked og studier, å miste kontakt med familie, å oppleve trusler eller fysiske angrep, å få huset sitt påtent eller datteren sin antastet. Dette er ting Flyktningenettverket hevder å erfare at skjer med trosforfulgte i land som Norge returnerer konvertitter og trosforfulgte til. Myndighetene i disse landene står av og til selv bak trakasseringen, ellers lukker de øynene når det skjer.
”Umenneskelig behandling” skal gi grunnlag for opphold i Norge, heter det i uttalelsen. Flyktningenettverket etterlyser en mer presis beskrivelse hos utlendingsforvaltningen av hvor grensa går for hva Norge ikke kan akseptere i forbindelse med retur av konvertitter og trosforfulgte.
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda legger også i flere tilfeller til grunn at søkeren vil kunne risikere forfølgelse i hjemlandet dersom personen utøver sin religiøsitet i det offentlige rom. Utlendingsforvaltningen uttrykker at så lenge ”religionen forblir en privatsak”, vil ikke søkeren utsettes for forfølgelse.
Flyktningenettverket mener at ingen kan forlange at religion skal være en privatsak. I den europeiske menneskerettighetskonvensjonen slås det fast at tanke-, samvittighets- og religionsfriheten også innebærer det å utøve sin religion offentlig. I tillegg vitner det om en lite kultursensitiv oppfatning av religion. I mange samfunn er religion noe man deler og som man har felles gjennom utøving, mer enn å bare være en privatsak eller tilslutning til en lære. Utlendingsforvaltningen legger til grunn at man må avstå fra å praktisere eller fortelle om sin tro offentlig for å unngå forfølgelse. Å be noen om å avstå fra å fortelle hva de tror på, er et klart brudd på ytringsfriheten.
Personer som risikerer forfølgelse og trakassering dersom de praktiserer sin religiøsitet i det offentlige rom, må ikke bes om å avstå fra sine rettigheter, men gis beskyttelse i Norge, hevder Flyktningenettverket.
Flyktningenettverket ber i sin felles uttalelse norske myndigheter om å:
– I større grad tolke grov trakassering av konvertitter og trosforfulgte som umenneskelig behandling
– Respektere tros- og ytringsfriheten ved å gi beskyttelse til personer som risikerer forfølgelse pga sin trostilhørighet eller sin trosutøvels
– Øke kunnskapen hos forvaltningen når det gjelder religion som grunnlag for asyl.
Deltakere i Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere er:
Areopagos
Caritas/ Oslo Katolske Bispedømme
Den norske kirke
Det norske baptistsamfunn
Diakonhjemmet
Frelsesarmeen
Frikirkelig Studieforbund
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kirkens Bymisjon
KA – Kirkelig Interesse og Arbeidsgiverorganisasjon.
Kirkens Nødhjelp
Metodistkirken
Norges Kristelige Studentforbund
Pinsebevegelsen i Norge
Stiftelsen Betanien
Syvendedags Adventistforbundet
Kilde: www.norgeskristnerad.no
