– Årsaken til navneendringen er at det skal bli enklere for våre nye landsmenn, som kan ha problemer med å uttale ø’en. Vi føler at dette vil øke følelsen av å være hjemme i Norge, forklarer direktør i Språkårdet, Sylfest Lomheim.
Dersom man fremdeles vil bruke den opprinnelige skrivemåten er det også korrekt.
– Vi har latt oss inspirere av Mumbai, bedre kjent som Bombay. Der ble navnet skiftet allerede i 1995 for å tilpasse seg brorparten av innbyggerne som ikke hadde B i alfabetet og som uttalte ”Pumpai”.
Lomheim er forberedt på protester fra hardbarkede Oslo-borgere, men sier han ser frem til en utvikling mot et enda mer fargerikt samfunn.
82 år gamle Kari Borgli, som har vært bosatt på Tøyen raser mot vedtaket.
– Man kan ikke ta seg sånn til rette i et fremmed land. Hvis nok nordmenn flytter til Gøteborg, kan vi da ikke bytte navnet til Gjøteborg? Man må trå forsiktig i fremmed territorium, freser den pensjonerte kvinnen.
Navneskilt i bydelene vil ikke forandres, men på kart og enkelte offentlige dokumenter vil den nye skrivemåten forekomme. Aviser, blader og hvermann kan selv velge hvilken versjon de velger, men Språkrådets direktør håper alle vil ta til seg det han kaller ”modernisering” av språket.
– Vi håper neste generasjon vil se det som helt naturlig å si Gronland og Toyen.
Lomheim vil ikke svare på om Språkrådet planlegger å endre flere navn, men understreker at språket konstant er i endring, både skrivemåten og talemåten.
