Alt om antiterrorloven

Blant forslagene i den nye antiterrorloven var økt adgang til bruk av såkalt utradisjonelle etterforskningsmetoder, utvidet strafferamme, forbud mot pengeinnsamlinger til det som defineres som terrororganisasjoner, samt et generelt forbud mot å skade «samfunnsmessige strukturer i et land», ifølge Aftenposten.

Professor Thomas Mathiesen i KROM, Kriminalomsorg i frihet, sier til NRK at definisjonen av terrorisme i lovforslaget er altfor vid og altfor vag. Han nevner som eksempel at handlinger som kan begås av politiske demonstranter, kan bli rammet av loven hvis den blir vedtatt.

Nils Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo er negativ til forslaget. Blant annet kan enkelte minoritetsgrupper bli stigmatisert hvis det skal gis anledning til å overvåke dem spesielt på grunn av deres etniske tilhørighet, sier han til NRK.

Petter Eide i Amnesty Internasjonal er også kritisk antiterrorlov.

– FN gjorde et slurvete vedtak, og lot være å definere terrorisme på en skikkelig måte. Resultatet ble at flere land undertrykker opposisjonelle og asylsøkere i ly av såkalte antiterrorlover. Dette skjer både i Kina/Tibet, Russland/Tsjetsjenia og ikke minst i Zimbabwe, der president Robert Mugabe definerer journalister for terrorister.

Regjeringen understreker at Justisdepartementet må ta hensyn til den kritikken som er kommet.

– Det er nødvendig med en ny lov. Det er ikke unaturlig med kritikk i en høringsrunde, og jeg regner med at Justisdepartementet tar hensyn til de innvendingene som er kommet fram. Men det er viktig å huske på at vi her ikke snakker om hverdagskriminalitet. Det handler om alvorlige forbrytelser, og derfor er det viktig å ha relevante virkemidler, sier lederen i Stortingets justiskomité, Trond Helleland (H) til NTB.

Publikasjoner fra Utenriksdepartementet

Kampen mot internasjonal terrorisme: Bakgrunn/ Norges holdning