- Mohammad Usman Rana - 13.05.2007
Den 22 år gamle norsk-pakistanske medisinstudenten prøver gjennom Muslimsk studentsamfunn å skape forståelse for Islam i det norske samfunnet og bygge broer der det trengs. I det siste har han stilt opp i debatter om fortolkning av Koranen.
– Jeg var tidlig ute i VG og sa at jeg tok avstand fra overfallet fra overfallet på Kadra Yusuf. Dette var en uislamsk handling og det bør jo være mer enn underforstått at jeg er imot vold. Det er slitsomt å måtte gjenta det hele tiden i stedet for å få frem mine meninger, sier han.
-Hva skulle du ønske kom frem i debatten i stedet?
– Hvordan tolkningen av Koranen kan gjøres, hvem som kan gjøre det og at det kontinuerlig gjøres, siden det er essensen i islam. Men som i alle andre vitenskaper kreves det at tolkerne har akademisk teologisk utdannelse i islamsk vitenskap fra anerkjente islamske universiteter. Det er en grunn til at jeg får min utdannelse fra professorer i medisin på et anerkjent medisinsk fakultet og ikke fra hvor som helst. Jeg skulle også ønske at Kadra også kunne få større mulighet til å snakke mer om hva som bør gjøres.
-Sier angrepet på Kadra Yusuf noe om integrering i Norge?
-Angrepet på Kadra var jo først og fremst et angrep på våre felles, grunnleggende norske, kristne og muslimske verdier; og det viser jo ikke minst at enkelte innvandrermiljøer bør ha en større forståelse for hva ytringsfrihet og likestilling i Norge innebærer. Samtidig må jeg understreke at det er veldig farlig å lage en kobling mellom for eksempel Islam og vold mot kvinner. Det er noe som skjer altfor ofte i norske medier. Akkurat som når en norsk prest forgriper seg på sin stedatter ikke har noe med kristendommen å gjøre, har ikke vold noe med islam å gjøre, sier Rana.
Rana sier han er oppgitt over at den opprinnelige debatten ble reversert etter overfallet på Kadra. Han mener at det som kunne utvikles til å bli en interessant meningsutveksling, ble satt i skyggen av det forkastelige overfallet på Kadra og mistanken om at muslimske miljøer ikke tok avstand fra voldsepisoden.
-Men ifølge Kadra ble hun jo angrepet fordi voldsmennene mente at hun ”tråkket på koranen”?
-Ja, det er kjempesynd, og for meg er det også helt uforståelig. Kadra reiste jo helt relevante problemstillinger som ikke var kontroversielle. Hun snakket om tolkning, og var veldig nøye med å understreke at hun ikke ville ha noen forandring av Koranen. Det er jo et helt legitimt ønske fra henne; og det er forferdelig at hun blir møtt med vold på grunn av dette, sier han.
-Hva bør myndighetene gjøre for å forbedre integreringen av minoriteter?
-Myndighetene bør sørge for å forbedre introduksjonsprogrammene; man bør lære mer om hvordan det norske samfunnet fungerer i dag og kanskje ha mindre fokus på å lære om blant annet vikingtiden og islandske sagaer.
Rana sier at han synes det bør skapes flere møteplasser mellom minoriteter og majoritetssamfunnet.
-Politikere kan gjøre mye, men det er folket som må bli kjent med hverandre. Det er viktig å understreke at minoritetene selv har et stort ansvar. De må lære seg norsk; det er det jo ikke alle som gjør. Da faller man fort utenfor samfunnet. I tillegg må minoritetene lære om det norske samfunnet og etterleve den norske lov, hvilket er en islamsk plikt.
Rana legger mye ansvar også over på mediene.
– Mediene har et enormt ansvar. De bør være mer prinsipielle når det gjelder å diskutere en sak; og unngå å lage sirkus. Mediene bidrar ofte til å polarisere debatten ved å hente inn personer og organisasjoner som har bastante og diskriminerende meninger. Der har mediene et enormt ansvar og det forsømmer de akkurat nå.
-Hva synes du det er viktig å få frem om Islam?
-Islam er fred, nestekjærlighet og omsorg. Islam applauderer selvstendige kvinner. Men det er helt klart en forskjell på hva muslimer gjør og hva Islam sier. Det er jo et av mine hovedpoeng; at man må skille mellom de to.
-Hvordan ser det perfekte flerkulturelle samfunnet ut for deg?
-I mitt idealsamfunn har man mest mulig individuell frihet. Om man klarer å fungere adekvat i samfunnet; lære seg språket i landet, skaffe seg en jobb og lære seg lovene, bør det være likegyldig hva slags livssyn man har. Man skal ikke behøve å ta avstand fra sitt eget livssyn for å bli akseptert, slik det ofte føles i den norske offentlighet i dag. Religionsfriheten og trosfriheten trues i dagens Norge, som professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary påpeker. I flere land i Vest-Europa og i et land som Norge står den nasjonale identiteten veldig sterkt. Der har vi mye å lære fra USA, som er en smeltedigel. Jeg har vært veldig heldig med mine foreldre. De har vært med i foreldreutvalg og både mor og far har heiet på sine barn fra sidelinjen på fotballbanen. Jeg er blitt lært opp til å ta det beste fra både norsk og pakistansk kultur, og norske verdier harmonerer enkelte ganger mer med islam enn pakistanske. Men vi har vært veldig bevisste på at vi ikke vil assimileres. Man skal holde fast ved røttene sine, og det er nettopp det som er integrering; at man kan fungere adekvat i samfunnet uten å gi slipp på sine røtter. Det er det som er definisjonen på integrering i mitt hode.
