-De trenger lære en del grunnleggende prinsipper om religionsfrihet og menneskerettigheter, og ikke minst trenger de kunnskap om gjeldende trossamfunnslov.
Det var Aslam Ahsan, leder av Ressurssenter for Pakistanske Barn og Ap-politiker i Lørenskog, som lanserte forslagt om å knytte statstilskudd opp mot krav om at imamer og andre religiøse ledere må kunne norsk og inneha samfunnskunnskaper.
Forslaget fikk støtte fra Ap, Frp og SV ifølge Romerikesblad. De tre partiene har flertall på Stortinget.
Det er avgjørende at lederne for de muslimske trossamfunnene i Norge kan norsk og har kunnskaper om det norske samfunnet, sa Jens Stoltenberg, Aps parlamentariske leder på Dagsrevyen i tirsdag kveld
Arbeiderpartiets forslag om å koble de offentlige tilskudd opp mot krav om norskkunnskaper for religiøse ledere, strider mot menneskerettighetsdokumenter som Norge har forpliktet til, mener Nygård.
Han reagerer kraftig på Aps forsøk på å styre trossamfunnene politisk. Han sammenlikner Ap med DNK og Stoltenberg med Stalin.
– Det å true opposisjon til taushet, og ta fra rettigheter som de har virker som metoder som Stalin brukte i sin tid, sier han til Utrop.
-Det er en grov misforståelse at norske trossamfunn får støtte fra myndighetene. De såkalte offentlige tilskudd er en refusjonsordning. Den andel av skattepengene som går til å finansiere Den norske kirke, blir refundert, -ikke til den enkelte skatteyter, men til det trossamfunnet vedkommende tilhører. Dersom myndighetene inndrar disse midlene fordi trossamfunnet har en imam eller prest som ikke kan snakke norsk, begår de en urett, sier Nygård.
NFR støtter konklusjonene i KUF-rapporten Tro og livssyn som grunnlag for tilskudd og offentlige funksjoner. Der foreslås det et skille mellom trossamfunns administrative og religiøse ledelse. Administrative lederne som skal ivareta trossamfunnets offentlige funksjoner må i motsetning til religiøse ledere måtte dokumentere kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv, heter det i pressemeldingen fra NFR.
