- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For første gang siden 1993 besøkte et chilensk statsoverhode norsk jord. Landets første kvinnelige president, Michelle Bachelet, tilbrakte 30. og 31. mai i Oslo som et ledd i hennes Europa-turné, hvor i programmet også var planlagt en audiens hos Kongen og et møte med statsminister Jens Stoltenberg. Før hun landet på Gardermoen var hun i Finland, og skal etter planene avslutte med et todagers besøk i Sveits. Her hjemme ble hun hilst velkommen av hundrevis av landsmenn på Kon-Tiki museet, regnskyll og kjølig maivær til tross.
Chiles president Michelle Bachelet, her sammen med kansler Alejandro Foxley og Oslos ordfører Per Ditlev Simonsen. Foto: Claudio Castelleo
Bachelet innledet talen sin med å takke ordfører Per Ditlev Simonsen og ansvarlige ved museet for gjestfriheten. I følge henne var det en ære å møte sine landsmenn på et sted som representerte Thor Heyerdahls og andre norske utforskeres liv og verk, hvor førstnevntes opphold i Sør-Amerika sørget for sterke tverrkulturelle relasjoner mellom nordmenn og chilenere. Et viktig punkt under denne kulturelle akten var den offisielle overrekkelsen av et moai-statue fra Påskeøya, hvor Heyerdahl selv seilet til i den opprinnelige Kon-Tiki-flåten. – I denne høytidelige anledning vil jeg gi dere denne gaven fra Chile, et vitnesbyrd på vennskapet mellom våre to folk, noe som jeg setter veldig høyt personlig. Som en chilener som selv vet hva det har vært å måtte leve i eksil er jeg veldig takknemlig for Norge og det norske folks solidaritet med samtlige som kom hit, sa hun tydelig beveget.
Hun hadde et klart budskap når det gjaldt en av målsetningene for hennes regjering, nemlig å bedre utenlandschilenernes situasjon. – Mine folk og jeg kommer til å fortsette å jobbe for de som engang har lyst å vende hjem, og samtidig gi alle av dere muligheten til å bli fullverdige borgere av Chile, også lovmessig. Flere lovforslag gir rom for kontroverser. Høyresidens partier har lenge stemt i mot lovforslaget om full stemmerett for alle chilenere, også for de som bor utenfor landet. Nylig ble Bachelet-administrasjonen nedstemt i det høyredominerte parlamentet, noe som hun innrømmet som ”gjenstand til stor frustrasjon”. – Jeg ser ingen grunn til at våre landsmenn i utlandet skal hindres fra å gjøre sin borgerplikt, og jeg kommer til å fortsette å kjempe med alle lovlige og politiske midler for at noe såpass grunnleggende som stemmerett til alle borgere i et land en gang skal bli en realitet, sa hun til de fremmøttes klapping.
Vil kopiere nordisk velferdsmodell
En av grunnene Bachelet reiste til Finland og Norge var å se nærmere på vår og vår østlige nabos modell for et velferdssamfunn. Chile, bør i følge presidenten, streve etter større sosial likhet, økt rettferdighet og fordeling, samt mindre segregering og diskriminering. Hun mente en sterk satsing på allmenn og god utdanning for alle, uansett økonomi, er en god førstestrategi i utfordringen med å utjevne sosiale forskjeller, forskjeller Bachelet hevdet ”viser seg fra barnsben av”. – I Chile jobber vi med å gi alle barn og unge et godt og kvalitetsfylt skolehverdag. Gapet mellom skoleelever fra forskjellige sosiale lag er til hinder for Chiles fremtidige utvikling, og til hinder fra å fostre talentfulle unge gutter og jenter til å bli yrkesfolk som skal bidra med sitt til samfunnet.
Hun viste også til de eldres situasjon. I desember i år skal hennes regjering drøfte en plan for pensjonsreformer, hvor målsetningen er å styrke det offentlige systemet, som et godt førstealternativ i forhold til de private fondene. Chilenere med færre muligheter har i dag ingen som helst mulighet til å spare til en mer lukrativ privat pensjonsforsikring, og de aller fattigste eldre som faller utenfor systemet er nødt til å henvende seg til familiemedlemmer eller frivillige organisasjoner. – Vi er nødt til å vise respekt som nasjon. Mange har vært med på å bygge opp Chile og en verdig pensjonsutbetaling er ikke mer eller mindre enn hva et stort flertall av våre eldre har gjort seg fortjent til, sa hun bastant.
Bachelet hevdet nøkkelen til å skape et velferdssamfunn i Chile som ligner på Skandinavias tradisjonelle velferdsmodeller ligger i å kombinere økonomisk vekst og sosial velstand for alle chilenere. – Chile kan absolutt klare dette. Jeg nekter å tro at man må ofre det ene for å lykkes i det andre. Og jeg snakker ikke om manges frivillige innsats gjennom et kortere tidsrom, men om en hel del av samfunnmessige prosesser som vårt land er nødt til å gå gjennom for å klare å skape en slik balanse. Norge har klart det, Finland har klart det, så hvorfor skulle vi ikke gjøre det? Sterk satsing på yrkesfaglige retninger, videreutdanning, kompetansebygging og innovasjon både i offentlig sektor og private næringer skal sørge for økt verdiskapning. Tiltakene skal, ifølge Bachelet, gjøre chilenske bedrifter også mer konkurransedyktige.
Hun avsluttet med å minne samtlige fremmøtte om at ”Chile alltid tenker på dere og har dere i hjerten”. – Vi kommer til å fortsette å jobbe for at vårt land skal utvikle seg i en inkluderende retning. Ved at dere kom hit, slo dere ned og skapte et hjem i Norge er dere også en enorm kilde til ressurs for oss. Chile kommer alltid, alltid til å stå ved deres side, avsluttet hun til folks spontane jubelbrøl.
