Flere i høyere utdanning

Dette kom fram på et miniseminar i Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsminister Øystein Djupedal la fram statistikk som viste at det har skjedd en økning i antall studenter med minoritetsbakgrunn som har tatt høyere utdanning.

Statistikkene viser at førstegenerasjonen innvandrere hadde lavest deltakelse. Deretter skjedde det en økning i andregenerasjonen på omkring dobbelt så mange som i den første. Den tredje generasjonen av minoritetsspråklige hadde, ikke overraskende, høyest deltakelse i høyere utdanning.

Ministeren uttalte at det ligger et felles ansvar på departementet, og andre studentorganisasjoner i tillegg til universiteter og høyskoler, for å arbeide med å motivere studenter med minoritetsbakgrunn til å søke høyere utdanning, og særlig lærerutdanning.

– Vi håper å øke det antallet gjennom flere tiltak som departementet, studentorganisasjoner, universiteter og høyskoler skal samarbeide om å gjennomføre, sa Djupedal.

Deretter holdt Ida Marie Andersen fra Høyskolen i Oslo/NAFO et innlegg om arbeidet med rekruttering av minoritetsspråklig studenter.  Hun fortalte mye om rollemodellen som burde være tilstede som drivekraft for studenter med minoritetsbakgrunn. Hun snakket om samfunnets ansvar og ansvaret til de frivillige studentorganisasjonene. Hun diskuterte rollemodeller for barnehager, grunnskole og videregående skoler. 

Andersen vektla familiebakgrunn, og hvordan den påvirker valget av studiene til studenter med minoritetsbakgrunn.

– Det er mange yrker som ikke er utbredt i hjemlandene til mange av minoritetene som bor i Norge. Derfor er det forståelig nok fedre og mødre som ikke vet hva det betyr å jobbe som sosionom, pedagogisk leder eller førskolelærer, sa stortingspolitiker Saera Khan (Ap).

Studentorganisasjoner med studenter blant annet med bakgrunn fra Tyrkia, den tamilske befolkningen på Sri Lanka, Marokko, Pakistan og Norge kom med innspill.

Innleggsholderne redegjorde for deres meninger ut fra egne erfaringer, opplevelser og kulturell bakgrunn. Studentene snakket om økonomiske og sosiale forhold som hindrer rekruttering, de fortalte også om diskriminering som elever med utenlandsk bakgrunn opplever i skoler og barnehager.

– Dette programmet tar lang tid, og departementet og samfunnet forventer å oppnå gode resultater i løpet av et eller to år, men det er et strategisk arbeid som vil ta flere år, avsluttet Djupedal.