Han har nå skrevet brev til Barne, -og likestillingsminister Karita Bekkemellom.
– Etniske minoriteter har ofte dårlige kunnskaper om barnevernsloven og barnevernet. Mange er redde for barnevernet og oppfatter dem kun som en kontroll instans eller en del av politiet. Barnevernet kan på sin side ha problemer med å vurdere omsorgssituasjon og samspill i familier som har en annen barneoppdragelse, kultur, språk, religion og å finne riktige eller gode tiltak, påpeker Ali.
Her er et sammendrag av punktene i brevet til Bekkemellom:
“Mye av teori som legges til grunn for barnevernsarbeid er basert på den vestlige verdens verdimål og i liten grad tar hensyn til forskjeller i kulturelle verdier. Det er derfor etter vår mening behov for å utvikle nye forståelsesmåter og tiltak som er tilpasset barn og familier med minoritetsbakgrunn. På 80 tallet ble det lagt stor, kanskje for stor vekt på det kulturelle aspektet. I de siste årene er barnas kulturelle tilhørighet og hva det kan bety for barnevernets vurderinger og tiltak så si ikke et tema. Målestokken ofte er en norsk familie med middelklassesbakgrunn og en vurderer omsorg utfra normalitetsbegrepet som er forankret i det norske samfunnet. Dersom det er større avvik fra dette vekker mistanke om omsorgssvikt.”
“Barnevernet legger for liten vekt på forebyggende arbeid som også er en lovpålagt oppgave. Barn med minoritetsbakgrunn sliter ofte med mange slags problemer bl.a. vanskelig skolesituasjon pga. manglende norsk kunnskaper og morsmålsundervisning, få mestringsarenaer, ekskludering i samfunnet, identitetsproblemer, foreldrenes vanskelige situasjon. Mange ganger kan det å skaffe en barnehageplass, leksehjelp, hjelpe foreldrenes med å få en trygg bolig og jobb være et langt bedre alternativ enn å flytte barnet fra familien.”
“Det finnes mange eksempler på et dårlig barnevernsarbeid i forhold til barn og familier med minoritetsbakgrunn. Videre at situasjonen i mange tilfeller blir betydelig verre etter at barnevernet overtar omsorgen. Blant annet ved at søsken splittes og plasseres i forskjellige fosterhjem med hovedsakelig etnisk norskbakgrunn. Det haster med å styrke barnevernets kompetanse og utvikle tiltak som er tilpasset barn og familier med minoritetsbakgrunn avslutter Athar Ali.”
Norsk Innvandrerforum har følgende forslag:
1) Det utarbeides veiledende retningslinjer for barnevernsarbeid i minoritetsfamilier med vekt på bl.a. forskjeller i språk, religion, kultur, barneoppdragelse og migrasjonsprosessen.
2) Det legges større vekt på tiltak i familien som for eksempel bruk av mekling, hjemkonsulenter, støttekontakter, leksehjelp, miljøarbeidere, råd og veiledning etc.
3) Det settes i verk tiltak for å styrke flerkulturell kompetanse i barnevernet. Ekspertise fra innvandrerorganisasjoner og miljører trekkes inn i dette arbeid.
4) Ved omsorgsovertakelser bør barnevernet innhente uttalelser fra av fagpersoner med flerkulturell kompetanse eller bakgrunn.
5) Som hovedregel skal beredskaphjem, fosterhjem og ungdomshjem gjenspeile barnets eller ungdommens etniske, kulturelle og språklige bakgrunn.
6) Det settes i verk tiltak for å rekruttere flere ansatte i barnevern med variert etnisk og kulturell bakgrunn.
7) Det opprettes et rådgivende utvalg på nasjonalt eller kommunalt nivå som består av bl.a. fagpersoner og representanter for minoritetsmiljøer i forhold til barnevernsarbeid med minoritetsfamilier.
8) Barnevernsloven og informasjon om barnevernsarbeid gjøres tilgjengelig på minoritetsspråk.
9) Barnevernet legger større vekt på forebyggende arbeid. Det er blant annet behov for tiltak i forhold til barnehage, skole, fritid, arbeid, bolig og bekjempelse av fattigdom.
