– Barn som tas ut av norsk skole og sendes tilbake til foreldrenes hjemland, er det stikk motsatte av hva vi ønsker, sier statsråden.
Hun reagerer på at flere og flere barn født og oppvokst i Norge sendes ut av landet, til det hun beskriver som en «streng oppdragelse og uakseptabel kontroll».
– Foreldrene må tenke seg nøye om. Hvis de vil at barna skal komme tilbake og jobbe og bo her, så er det ikke til barnas beste å sendes ut av landet, sier barneministeren til VG.
Det er likevel ikke aktuelt å bruke loven til å begrense foreldres rett til å velge skoleland for barna sine. I stedet vil regjeringen satse på holdningsskapende arbeid.
Stortingsrepresentant Saera Khan (Ap) advarer også.
– Det blir vanskeligere å ta utdanning eller få jobb her om man har gått på skole i foreldrenes hjemland, sier Khan.
Høyre-politiker Afshan Rafiq gikk selv ett år på skole i Pakistan da hun var sju, men vil ikke sende ut sin datter når hun blir større.
– Jeg var god i norsk og ble ikke boende så lenge, så for meg var det nyttig. Foreldrene har rett til å velge, men bør tenke seg nøye om, sier Rafiq.
Kompleks
Høgskolen i Oslo (HiO) publiserte rapporten ”Skolegang i Pakistan– barn med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes hjemland” i mai i fjor.
HiO har kartlagt årsaker til og effekter av norsk–pakistanske barns skolegang utenfor Norge. Rapporten viser til at det er mange sider ved at barn med innvandrerbakgrunn går på skole i foreldrenes opprinnelsesland, og påpeker at årsakene er sammensatte og komplekse. Ifølge tall fra HiO antar man at dette omfatter omlag 450 barn med pakistansk bakgrunn i skolepliktig alder.
HiO påpeker at ”for barna så kan det være lærerikt og nyttig å få kjennskap til foreldrenes kulturbakgrunn og språk, og å være sammen med familiemedlemmer”.
