– Det er med stor glede vi i dag har mottatt nyheten om at UNE vil stanse
alle deportasjoner av flyktninger som kommer fra Ghazni provinsen, skriver komitéen i en pressemelding.
Internasjonale media har lenge påvist at Ghazni provinsen over tid har
vært en av de Afghanske provinsene hvor krigen har herjet som hardest.
UNHCR har imidlertid omtalt deler av provinsen som stabile, selv om de
ikke har hatt stedlig representasjon i Ghazni provinsen siden 2003. FN
har slik ikke selv kunnet verifisere informasjonen den har mottatt fra
sine kilder inne i provinsen.
Da den afghanske komiteen for flyktninger gjennom juli 2007 oversendte
en rekke presseutklipp som viste til kamper og mange sivile drepte i
områdene sørvest i Ghazni provinsen, som så langt var blitt
karakterisert som trygge, satte UNHCR i gang egne undersøkelser. Disse
understøttet det vi har hevdet lenge – at det går en hard frontlinjene
mellom Taliban og regjeringsstyrkene, støttet av ISAF/OEF, nettopp i
disse områdene, Jaghori og Malistan. Svært mange av de 20 deporterte
flyktningene fra asylmarsjen kommer fra nettopp disse områdene, 15 fra
Jaghori og 2 fra Malistan.
Informasjonen vi sendte til UNHCR ble også sendt til UNE. Regelmessig
dekning av kampene i og rundt Jaghori og Malistan fra starten av mai til
slutten av juni taler sitt tydelige språk. Ghazni er en provins i krig.
Forholdene blir stadig verre for sivilbefolkningen. De er omringet av
områder kontrollert av Taliban. Det går verken an å komme inn eller ut
av Jaghori av Malistan.
Den utrygge situasjonen ble senest bekreftet i midten av august av Sima Simar,
leder av menneskerettighetsorganisasjonen i Afghanistan. Hun er selv fra
Jaghori, men bor i Kabul. Hun fortalte på et seminar om Afghanistan på
Nansenskolen for 2 uker siden at det ikke har vært mulig å reise fra
Kabul til Jaghori de siste 2 årene.
Fra sommerens hendelser, meningsutvekslinger i media, og nå denne
pressemeldingen fra UNE trekker den afghanske flyktingekomitéen følgende konklusjon:
– Å vurdere menneskers beskyttelsesbehov ut i fra enkelt områders
sikkerhetssituasjon er ikke holdbart. Krig er ingen statisk tilstand.
Det er en tilstand med kontinuerlige forskyvninger. I Afghanistans
tilfelle, dreier det seg om lokale krigsherrer, Taliban,
regjeringsstyrkene og koalisjonsstyrkene som daglig utkjemper kamper og
slag, om selvmordsbombere, bombeangrep fra ISAF/OEF som stadig dreper
uskyldige sivile, om siviles kamp for tilstedeværelsen og om krigen som
sprer seg til stadig nye områder. Sivilbefolkningen kommer stadig i klem
mellom de krigende partene og tidvis brukes de også som en ”strategiske
brikker” av de krigførende. Samtidig finnes det ingen beskyttelse mot
den etniske baserte volden som preget Afghanistan før den amerikanske
invasjonen og som fortsetter parallelt med krigen, heter det i pressemeldingen.
– Vi krever derfor at beslutningen om å stanse deportasjoner til Ghazni
også får en konsekvens i form av UNEs generelle tilnærming.
Institusjonen har opptrådt med stor arroganse i dette spørsmålet, og det
er betimelig med å stille spørsmål om en organisasjon som disponerer den
makten det er å definere beskyttelsesbehov ikke burde opptre mer i tråd
med prinsipper om å være føre var, heter det videre.
UNE fastholdt gjennom sommeren at deres praksis med å deportere flyktninger tilbake til såkalt ”sikre områder” var forsvarlig. En argumentasjon de forsterket ved
utsendelsen av de 20 Asylmarsj- deltakerne. De 15 fra Jaghoridistriktet
og de 2 fra Malistandistriktet i Ghazni provinsen, har ingen tilknytning
til noe annet område i Afghanistan. De har aldri tidligere vært i Kabul.
De kjenner bare sine distrikt og fluktruten de benyttet for mange år
siden. Nå er det umulig for dem å vende tilbake til sine bygder og småbyer.
– Hadde avgjørelsen om deres opphold falt i dag, 2 måneder senere, hadde
de vært innvilget opphold med grunnlag i Norges folkerettlige
forpliktelser om å beskytte flyktninger fra krig, skriver komitéen.
Senest i forrige uke, ble ytterligere en annen flyktning fra Ghazni
fengslet og transportert til Trandum deportasjons fengsel for snarlig
retur. Dette ble avverget ved at mannen som skulle deporteres nektet å
innta mat og drikke”. Jeg vil heller dø her enn å sendes tilbake for å
dø der”, forklarte han etter at han ble løslatt fredag den 31.08.07 – 3
dager før UNE besluttet å endre sin praksis. Om han ikke hadde tydd til
disse desperate virkemidlene hadde han nok allerede vært fremme i Kabul.
Den afghanske flyktingekomitéen framsetter et minstekrav til norske myndigheter, for at de skal kunne beholde et minimum av troverdighet i asylpolitikken og som seriøse
forsvarere av asylinstituttet:
– De “må” nå sørge for å hente tilbake til Norge de som på feilaktig
grunnlag ble deportert til Kabul 30. juni og 2 juli. Etter dagens vedtak
ville de fått blitt og det er faktuelt grunnlag for å hevde at norske
myndigheter hadde tilstrekkelig kunnskap til å gjøre dette vedtaket før
de ble deportert. De må nå i anstendigheten navn gis muligheten til å
vende tilbake til Norge, heter det i pressemeldingen.
